– Regjeringen ignorerer både urfolk og natur

Tirsdag 22. august møtte en rekke organisasjoner opp på Eidsvolls plass for å demonstrere mot regjeringens forslag om å elektrifisere gassanlegget på Melkøya. Forslaget oppleves som enda et nederlag for det samiske folket og en stadig mer sårbar natur.

– Vi blir ikke hørt på, vi roper og skriker til vi mister stemmen, men blir servert nye kamper gang på gang, forteller Marit Michelsen.

Hun er leder i Oslove Noereh, en organisasjon for samiske ungdommer i Oslo, og hun har store innvendinger mot regjeringens beslutning.

– Pynter på våre nasjonale utslipp 

Det har også Rødts representant Sofie Marhaug, nestleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

– Elektrifisering av Melkøya er ikke et globalt klimatiltak, det skaper langt større problemer enn det løser. Vindkraftutbygging og nettutbygging vil skjære gjennom viktige reinbeiteområder. Det er i strid med urfolksrettigheter, og det støvsuger Nord-Norge for kraft på bekostning av annen næringsaktivitet.

Marhaug understreker at atmosfæren overskrider landegrenser, og at det derfor hjelper lite å grønnvaske Norges nasjonale klimaregnskap.

– Det er som å sette et lokk med marsipan over en råtten kake. Elektrifiseringen pynter på våre nasjonale utslipp, men det er like mye gass som skal brennes globalt.

I tillegg mener Rødt-representanten at det er svært kritikkverdig hvordan regjeringen nå legger opp til nye menneskerettighetsbrudd. Hun får støtte av Elise Åsnes, leder i miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire.

– Det er snart 700 dager siden regjeringen fastslo at det er et pågående menneskerettighetsbrudd på Fosen. Nå presterer regjeringen å fremme enda et klimatiltak som vil bryte samenes rettigheter. Det er veldig sjokkerende.

Universitas har ikke fått bekreftet at elektrifiseringen av Melkøya tilsier et brudd på urfolks rettigheter.

Krenker samenes rett

At demonstrantene både er sjokkerte og frustrerte kommer tydelig fram under tirsdagens demonstrasjon. Kritikken av Melkøya-planene hagler fra appellantene og inn i høyttaleranlegget på Eidsvolls plass. Etter å ha holdt appell forteller Michelsen til Universitas at hun er skuffet over måten regjeringen behandler urfolk på.

– Sannhet- og forsoningskommisjonen på Stortinget har samlet informasjon om den historiske og den pågående uretten som foregår mot samene. Målet er en forsoning mellom det samiske folket og staten, men nå ser framtidsutsiktene for forsoning ganske mørke ut.

Hun har møtt opp i en fargerik samisk drakt, og forklarer hvordan regjeringen igjen har fattet et vedtak uten å gå i dialog med samene i forkant.

– Samene har ikke blitt konsultert, staten skyter først og stiller spørsmål etterpå. Dessuten vil elektrifisering av Melkøya innebære enorme, nye kraftutbygginger i et Sápmi som allerede er under hardt press, sier hun og legger til: 

– Industrien spiser opp reinbeiteområdene. Dersom elektrifiseringen blir en realitet, betyr det kroken på døra for det lokale reinbeitedistriktet og enda mer press på samenes områder, forteller hun.

– Det er en krenkelse av samenes rett til kulturutøvelse. Til slutt har ikke reindriftssamene noen områder de kan bruke til å ha rein på.

Umettelig energibehov

For Michelsen er det kun én ting som er rett å gjøre: å trekke vedtaket om at Melkøya skal elektrifiseres. Hun mener regjeringen må endre praksis dersom lignende arealkonflikter skal løses i framtiden.

– Det er ikke fornybar energi i seg selv som er utfordrende, det er landinngrep. Flere av arealkonfliktene i Sápmi kan bli løst ved at man setter inn forhåndsinformert samtykke. De berørte partene må få lov å si sitt før man bestemmer at områder skal eksproprieres.

Ekspropriasjon innebærer at grunneier må gi fra seg hele eller deler av eiendommen mot en erstatning.

Michelsen mener videre at vi er på et spor der utbyggingen er i ferd med å ta av. Dette må gjøres noe med, mener hun.

– Slik det er i dag kan man bare bygge ut og bygge ut. Vi kommer alltid til å ha mer behov for energi og ser ikke når nok er nok. Vi er faktisk nødt til å redusere forbruket av energi.

Klimarettferdighet

Spire-leder Åsnes mener Norge har et historisk ansvar for nettopp å kutte utslipp. Hun trekker frem begrepet klimarettferdighet.

– Norge har tjent seg søkkrike på oljeproduksjon, og har derfor et ekstra ansvar for å ta grep i klimapolitikken. De som bidrar mest til klimakrisen, skal også ta den største byrden.

Veien videre innebærer at regjeringen tar store grep, mener Åsnes. Det er på tide at regjeringen slutter med grønnvasking av håpløse tiltak.

– Regjeringen kan ikke fortsette som de gjør nå, med å ignorere både urfolk og natur. Vi trenger et stort skifte der samiske rettigheter ligger til grunn og hvor naturen ikke blir rasert på den måten det gjør i dag. Vi trenger også klimatiltak som står i forhold til det historiske ansvaret Norge har, avslutter hun.

Regjeringen svarer

Olje- og energidepartementet har blitt presentert for kritikken, og statssekretær Elisabeth Sæther svarer på følgende spørsmål: 

«Er det riktig å elektrifisere Melkøya hvis det får negative konsekvenser for samenes kulturutøvelse i området?»

«Regjeringen vil i løpet av høsten legge fram nye tiltak for å avbøte arealkonfliktene med reindrifta i forbindelse med utbygging av strømnett og ny kraftproduksjon. Prosjekter for nett og kraft skal ikke gå på bekostning av reindriftas rettigheter etter artikkel 27 i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter», skriver Sæther. 

Videre presiserer hun at utbygging av mer kraft og nett ikke kan skje på bekostning av menneskerettighetene slik som i Fosen- saken. Nettopp derfor vil regjeringen legge frem tiltak som demper arealkonfliktene med reindrifta i området. 

Sæther påpeker at samenes rettigheter har vært et sentralt spørsmål i konsesjonsbehandlingen.

«Forholdet til reindriften er grundig vurdert i sakene om kraftledningene mellom Skaidi og Hyggevann, og Hyggevann og Melkøya. Ledningen mellom Skaidi og Hyggevann legges i størst mulig grad parallelt med eksisterende ledninger slik at inngrepene samles.» 

På spørsmålet om reinbeiteområder kan bli ødelagt av ny kraftutbyggingen, svarer statssekretæren at planene for utbygging i Finnmark er omfattende, men at siden det er stor interesse for utbyggingen er det viktig å finne gjennomførbare prosjekter med akseptable konsekvenser, også for samiske områder. 

Når det kommer til Melkøya-prosjektet har regjeringen vært i dialog med samene i området. 

«Distriktene blir berørt av utbygging av ny 420 kV kraftledning mellom Skaidi og Hammerfest og nye transformatorstasjoner på Skaidi og Hyggevatn. Departementet har i denne forbindelse gjennomført konsultasjoner med samtlige reinbeitedistrikter, der Sametinget også var observatør.»