Èn for alle, alle for èn

Mennesker, de liker å være del av en flokk. Sånn er det bare. Flokken din gir deg trygghet, støtte og definerer på mange måter hvem du er. Menneskene du omgir deg med, sier noe om deg. Hva du liker, hvilke verdier du har, hvordan du ser verden. Det er en forskjell på å være oppvokst blant pinsevenner og muslimer, blant hipstere eller sosser. Uten at disse tingene nødvendigvis definerer deg. Å være en del av et fellesskap, er en av de viktigste behovene et menneske har. 

Men kulturen vår er i endring. Det sosialdemokratiske idealet er i ferd med å forsvinne. Å bidra til fellesskapet er ikke lenger den fremste dyd. Nå handler det om å jobbe med seg selv. Stå opp tidlig, trene, drikke nok vann, studere, meditere, spise sunt, alt dette til det ekstreme. Så lenge du har det bra med deg selv, er det ikke så farlig hva du bidrar med. Clean girl, et internettfenomen som utforskes i utgavens essay, er en trend som fokuserer på individet. Alt handler om en selv, du skylder ingen noen ting, ingen skylder deg noe. Du er fullt og helt ditt eget ansvar. En ganske befriende tanke, før man ser den i lys av andre ting.

Omtrent halvparten av studentene oppgir at de er plaget med ensomhet, ifølge tall fra SSB. Selvfølgelig i varierende grad, men en av fem er «mye plaget», ifølge rapporten. Kanskje skyldes det et stadig større fokus på individer og selvrealisering. Kanskje skyldes det noe helt annet. Vi kan lett rette en pekefinger mot skjerm og sosiale medier, eller pandemi og annen faenskap. Men det vi heller velger å gjøre i denne utgaven, er å se på ulike former for fellesskap som finnes der ute.

Det er få ting som knytter mennesker sammen, som å ha en felles fiende. Å hate, eller sterkt mislike noen andre, er et fantastisk vennskapslim. Fotballsupportere er kanskje det fremste eksempelet på dette. Ja, de elsker laget sitt, men kanskje aller mest elsker de at laget ikke er det andre laget. På side 4 kan du komme på innsiden av Osloderbyet Lyn-Vålerenga. En følsom, betent og beruset affære. Det er deilig å være en del av noe, særlig når det man er del av er å være bedugget på ettermiddagen, mens man i fellesskap synger av full hals. 

Men så er det de som søker seg et fellesskap fordi de føler at de må. At det ikke finnes plass for dem noe annet sted. At det større fellesskapet ikke vil ha dem med, at kanskje til og med familien ikke aksepterer dem. Da må de skape sin egen familie, slik skeive i Harlem begynte med på 70-tallet. Husene, alternative familier, var del av den skeive kulturen, som har fremdeles lever videre i dag i ballroom-kulturen. Det kan du lese mer om på side 12. 

Ja, verden beveger seg kanskje i en mer individualistisk retning, kanskje er de sosialdemokratiske idealene i ferd med å forsvinne. Men mennesker er vi ennå og mennesker trenger å tilhøre noe større. Et fellesskap, for eksempel.