Engelsk vinner terreng

SPRÅKPOLITIKK: I fjor ble 33 prosent av alle masteroppgaver i Norge skrevet på engelsk, mot ni prosent i 1986. Det viser en undersøkelse utført av Vera Schwach, forsker ved NIFU-STEP. Undersøkelsen ble presentert på Språkrådets konferanse «Språkdagen 2007».

– Oppgavene vil generelt bli bedre på norsk, der det er morsmål, sier Sylfest Lomheim, Direktør i Språkrådet.

Han mener økningen i masteroppgaver på engelsk leder til lavere kvalitet, og er ikke begeistret over utviklingen. Nå etterlyser han en regulert språkbruk.

– Yngre kandidater skriver ikke oppgaver på engelsk uten grunn, og grunnen finnes i fagmiljøene. Det handler blant annet om status, men status bør ikke styre forskning, mener han.

Fra 1986 til 2006 har masteroppgaver på bokmål gått tilbake fra 80 prosent til 61, mens nynorskandelen var på 3 prosent i fjor – det samme som i 1986.

Lomheim er ikke enig i at masteroppgaver må være på engelsk for å være tilgjengelige ettersom de kan oversettes.

– For andre kan en oppgave på engelsk ha null praktisk verdi og negativ faglig verdi. De fleste skal jobbe i det norske samfunnet, og du kvalifiserer deg ikke til det når du ikke kan fagspråket på norsk, mener han.

Lomheim påpeker at han ikke er motstander av engelsk, men at det bør brukes når det er kvalifiserende for arbeid utenlands eller forskningskarriere internasjonalt.

Behov for språktest

Vera Schwach tror vitenskapelige ansattes holdninger betyr mye for om studenter velger norsk eller engelsk som språk for masteroppgaven. Hun ser både fordeler og ulemper med utviklingen.

– Det viktige er å formidle at det bør skrives på godt norsk og på godt engelsk, sier hun, og reiser spørsmålet om det burde innføres en test for å få skrive oppgaver på engelsk.

Prorektor ved Universitetet i Oslo, Haakon Breien Benestad, er ikke videre begeistret for Schwach sitt forslag. Han ønsker ikke flere tester, og forklarer at det finnes kurs i akademisk engelsk for de som trenger det. Han synes ikke utviklingen er bekymringsfull i det hele tatt.

– Jeg tror det er slik at en del av de som skriver masteroppgave forbereder seg på en phd-grad. De skrives gjerne på engelsk, og da er det greit å ha grunnlaget i orden. Jeg tror også at norsk arbeidsliv vil bli mer og mer internasjonalisert, sier Benestad, og påpeker at undersøkelsen ikke sier noe om hvilket språk man vil foretrekke ved formidling til publikum.

– Formidling av fagstoff til allmennheten foregår jo på norsk, sier han.

Engelsk er fagspråket

En av de mer dramatiske utviklingene har funnet sted ved Institutt for informatikk.

I 1986 ble 96 prosent av hovedoppgavene levert på norsk, mens tallet i fjor var på fattige 33 prosent.

– Er det så mange som skriver på norsk?, er instituttleder Morten Dæhlen sin første reaksjon.

Han synes det er positivt at informatikkstudentene skriver på engelsk.

– Informatikk er et veldig internasjonalt fag og studentene utdannes til et internasjonalt marked. De arbeider i selskaper som jobber med utlandet, og da er det viktig at de får god trening, mener Dæhlen.

Han legger til at fagspråket gjerne er engelsk også på instituttet, men at det ikke er tvang. Han mener likevel at norsk fremdeles er viktig for formidlingen.

– I dagspressen, teknisk presse og liknende er det vesentlig å bruke norsk, sier han.

Språksenter blir «trekkspillsak»?

At masteroppgaver må ha et godt språk, enten de skrives på norsk eller engelsk, er det uansett enighet om. Opprettelsen av et språksenter ved UiO har vært utredet, men ikke realisert enda.

– Det er for dyrt slik budsjettet er for neste år, sier Benestad, som ser for seg at et slikt senter kan opprettes som en «trekkspillsak» der en starter med det viktigste, og tilføyer komponenter etter hvert. For det mangler ikke på utfordringer.

– Jeg er misfornøyd med at vi ikke er gode nok på engelsk, og jeg er misfornøyd med at vi ikke er gode nok på norsk, sier Benestad.