Studenter mener KI er klimaversting

Studentene Julie Natland Bjørnstad (24) og Sigrid Hauge Nustad (23) brenner for å sette klimakonsekvensene av KI-bruk på agendaen.

– Hvis du stiller en spørsmålsrekke på fem til femten spørsmål, krever det en halv liter vann. Det høres kanskje ikke kolossalt mye ut, men hvis flere millioner mennesker stiller ti spørsmål hver dag, går det utrolig mye vann, sier Bjørnstad. Matematikkstudenten mener studenter burde vurdere konsekvensene når de bruker KI.

– Jeg har inntrykk av at de fleste ikke er fullt klar over hvilke klimakonsekvenser som kommer av KI-bruk, sier hun.

Det ønsker duoen å gjøre noe med. I regi av Senter for tverrfaglig utdanning (Inted), skal de arrangere et verksted for å finne løsninger på problematikken rundt KI og klima. I starten av februar braker det løs i fysikkbygningen på Blindern.

– Målet med arrangementet er at folk skal forstå at det er en korrelasjon mellom bruk av språkmodeller og ressursbruk, sier Nustad. Hun synes det er overraskende at problematikken ikke har vært synlig i offentlig debatt. 

– Det er et krasj av narrativer, sier Nustad. Psykologistudenten mener det er merkelig at klimadiskusjonen og KI-narrativet er to totalt adskilte samtaler. 

– Når vi anerkjenner at vi er i en klimakrise og må kutte ned på ressursbruk, er det rart at vi har dette «evig vekst»-narrativet på KI, sier hun.

Cirka 50 ganger verre

– All IT krever strøm og vann, i tillegg til sjeldne mineraler, sier Stephan Oepen. Han er professor og tidligere instituttleder ved Institutt for informatikk ved UiO. 

– Dagens KI er blitt overraskende bra på mange oppgaver gjennom det vi kaller oppskalering, som betyr at man bruker mye større datamengder og mye mer regnekraft når man utvikler KI. Det er såkalt maskinlæring. Disse prosessene er virkelig blitt mer kostbare, forklarer han. I tillegg betyr sterk vekst i antall brukere økende energiforbruk.

Ifølge Oepen krever KI mye større og flere databrikker enn man bruker til klassiske tjenester som google-søk. Dette er direkte relatert til strømforbruk.

– Det er litt som at en større bil bruker mer drivstoff, sier han.

– En runde med spørsmål og svar fra ChatGPT krever cirka 50 ganger mer strøm enn et søk på google. Han presiserer at det er vanskelig å estimere, fordi OpenAI, som står bak ChatGPT, ikke deler strømregningene sine. 

Han legger også til at KI er knyttet til vannforbruk. Dette er fordi datasentrene, som lagrer og håndterer data, krever store mengder vann til nedkjøling. 

Må vi trappe ned?

Nustad mener at vi som samfunn må ta en debatt om klimakonsekvensene knyttet til KI-bruk. 

– Er det dette vi ønsker å bruke ressursene våre på? Vi må være bevisste på effektene. Det er ikke nødvendigvis sånn at vi må slutte å bruke KI, men vi må være klare over kostnadene, sier hun.

Oepen er også tydelig på viktigheten av å spre bevissthet rundt problematikken.

– Burde studenter trappe ned på bruken av KI i hverdagen for å redde klimaet?

– Tja, det er ikke så enkelt som det. Burde vi slutte å fly? Noen ganger er jeg nødt til å ta fly for å reise til min gamle mor i Tyskland, men jeg har sluttet å ta fly for en harrytur til London. Jeg tror det er det samme her. Vi burde absolutt være mer bevisst på klimakostnadene, sier han. Oepen mener det er spesielt viktig fordi KI er relativt nytt.

– For tjue år siden tenkte vi ikke så mye på klimagassutslippene fra en flytur, sier han. Oepens anbefaling er å begrense bruken til der det virkelig er hensiktsmessig.

Finnes positive sider

Likevel er studentene og professoren enige om at det også finnes gode måter å bruke KI på. 

– Jeg tror det er naivt å tenke at man skal slutte å bruke KI, det tror jeg ikke kommer til å skje. Det er heller ikke nødvendigvis den beste løsningen. Det finnes mye bra vi kan bruke KI til, sier Bjørnstad.

Oepen peker på Googles prosjekt om å redusere antall kondensstriper fra flytrafikk. Kondensstriper står for 25 prosent av flybransjens negative miljøkonsekvenser, og ved hjelp av KI kan man lage komplekse flyruteplanleggere som kan redusere antallet kondensstriper i lufta. Ifølge Oepen gjennomfører man dette ved å bruke litt ekstra regnekraft i et datasenter for å gjøre ruteplanleggeren mer kompleks.

– Det er en investering. Man bruker mer strøm i et datasenter for å redusere antallet kondensstriper, altså flytrafikkens klimaavtrykk, sier han.

Bjørnstad og Nustad er spent på arrangementet, og ser frem til å komme frem til gode løsninger i lag med studenter fra forskjellige studieretninger. De mener likevel ikke det er studentenes ansvar alene å kutte i KI-bruken, men understreker viktigheten av kunnskap på området. 

– Man kan jo google seg frem til svar også, som koster mindre vann, avslutter Nustad.