Unge drukner i energidrikk

Søvnmangelen tynger hodet, og du kjemper tappert for å holde øynene åpne. Alt kjennes tåkete. Du skulle kanskje ikke scrollet gjennom så mange reels på senga i går kveld. Reels som forteller at du må være på treningssenteret klokka 4:30, slik at du får en tjuvstart på dine treningsmål. For å kjempe mot det tyngende blikket, fisker du opp en halvliter flytende koffein og søtningsmiddel. Munnen fylles med syntetiske fruktsmaker og boblende kullsyre. I noen minutter føler du det. Hjertet dunker kraftigere, og ørheten forsvinner, i hvert fall en liten stund før du vurderer å kjøpe deg en ny boks.

Unge voksne, deriblant studenter, drikker betraktelig mer energidrikk enn tidligere. Hele 68 millioner liter ble solgt i Norge i 2022, som er en firedobling fra 2014. De drikker det fordi de liker smaken, og føler seg mer opplagt av å drikke det.

Jeg tror også markedsføringen av denne drikkevaren forklarer økningen. Reklamer presenterer energidrikk som noe annet enn brus, selv om de har lignende ingredienser. Energidrikk-merkevarene sponser ekstremsport-arrangementer og utøvere, enten det er Red Bull klippestuping, eller Monster som sponser den kjente Formel 1-føreren Lewis Hamilton. Det finnes ingen grenser for hva utøvere kan gjøre foran en Red Bull-logo: Felix Baumgartner hoppet med fallskjerm fra enden av jordas atmosfære. 

Slik markedsføring skaper en misvisende assosiasjon mellom energidrikk og atletiske prestasjoner. Implisitt kommuniseres det at man kan få tilgang på den samme mentaliteten og fysiske styrken som ekstremsportsutøvere, bare man tar en slurk. Vi søker etter et raskt kick, som girer oss opp til å prestere, og som skal gi oss utholdenhet til å klare alt. Det drikkes ukritisk, selv om forskning er tydelig på at overdreven bruk kan øke risikoen for å utvikle søvnvansker, som ironisk nok kan svekke produktivitet og prestasjoner.

Flyten av Red Bull, Monster, Burn, Battery og en haug med andre leverandører, reflekterer noe ved tidsånden vår. Dagens kultur verdsetter hastighet og produktivitet så høyt at flere presser seg til utbrenthet. Så mens vi ser på grindset-videoer, som viser oss veien til en atletisk kropp og økonomisk frihet, fyller vi tanken med energidrikk som undergraver søvnkvaliteten. 

Vi setter urealistiske krav til oss selv på flere av livets arenaer fordi vi vil være produktive til enhver tid. Vi skal gjøre det bra på skolen, vi skal trene hver dag og vi skal være sosiale. Når vi blir voksne må vi få en god jobb, hvor vi tjener mye penger. Det er ikke nok å bare være. Thomas Hylland Eriksens konsept om «overoppheting» er en treffende metafor som beskriver dette. En rekke av samtidens sosiale og kulturelle prosesser går stadig raskere og flere skalaer sprenges. Forbruk, produktivitet, urbanisering og digitalisering skyter til værs, og vi får problemer med å håndtere de sosiale konsekvensene av dette. Vi sluker Burn på høykant, i håpet om at det bekjemper søvnmangelen vi får av å ha for mye koffein i blodet. Ikke bare er det økte forbruket av energidrikk i seg selv et symptom på en overopphetet verden, men dens assosiasjoner til ekstremsport fungerer som symboler for produktivitet og hastighet. Vi drikker for å fortrenge trøtthet og orke livets forpliktelser. Men væskens innhold er et tveegget sverd vi ignorerer.

Som et produkt av og symbol på samtidens overopphetede prestasjonskultur, peker energidrikken på en betydelig selvmotsigelse. Man finner ikke overskudd til å studere i bunnen av en Monster Pipeline Punch. Man kan ikke lure vekk sin egen trøtthet ved å drikke en cocktail av taurin og koffein. Er man sliten, må man bare ta seg en pause og koble ut. Om du vil ha et godt utbytte av studiene, la deg lede av faglig nysgjerrighet. Ikke tenk på det som en ekstremsport, det fungerer sjeldent bra.