– En tidlig julegave for studentene
Søndag kveld ble det kjent at budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og Sosialistisk venstreparti (SV) var ferdig. Slik vil statsbudsjettet 2025 påvirke studentlommeboken.
På Stortinget kutter stortingsrepresentant for Vestfold Grete Wold (SV) kake for å feire gjennomslagene for studenter i det kommende statsbudsjettet. Wold er medlem av Stortingets utdannings- og forskningskomité.
Til stede er også Norges studentorganisasjon (NSO), som har samarbeidet med SV og Wold om å sikre at studentøkonomien tas høyde for i det kommende statsbudsjettet.
SV-leder Kirsti Bergstø stikker hodet inn og avbryter kakespisingen og kaffedrikkingen. Bergstø slenger inn en takknemlig kommentar om samarbeidet mellom NSO og SV.
I to uker har regjeringspartiene forhandlet med SV. Fristen var egentlig fredag forrige uke, men forhandlingene fortsatte til søndag kveld. Det ble da kjent at partiene hadde kommet til enighet om neste års statsbudsjett.
En foreløpig stans i gruvedriften på havbunnen preget flere av søndagens overskrifter, men også studentene fikk et løft i det endelige statsbudsjettet.
– Nå tar vi store grep for mer rettferdig fordeling og styrking av folks økonomi. Vi løfter minstepensjonistene, studentene og barnefamiliene, sier Bergstø i en pressemelding.
I statsbudsjettet ønsker SV å øke studentenes kjøpekraft. Fra 1. august 2025 vil studiestøtten økes med 10 prosent. Det betyr 10 769kr mer i året for studentlommeboken enn regjeringens opprinnelige forslag.
– Det er en en historisk økning. Siden 2023 har vi sørget for at studenter har fått nesten 35 000 kroner mer å rutte med i året, sier Wold.
Kaja Ingdal Hovednak er leder for NSO. Hun er godt fornøyd med søndagens utfall.
– Dette er en tidlig julegave som landets 270 000 studenter kommer til å kjenne på kroppen, sier Hovednak.
Satser på studentboliger
Videre skal det også satses mer på studentboliger. I statsbudsjettet har SV forhandlet frem forslag om å sikre bygging av ytterligere 3050 studentboliger.
– Vi vet at flere studenter sliter med å finne bolig i et kynisk, privat leiemarked. Så det å få gode og forutsigbare studentboliger er veldig viktig for oss, sier Wold.
– Så har vi økt tilskuddsprosentene til samskipnadene, fortsetter hun.
– Hva mener dere med det?
– Frem til nå har de fått 28 prosent statlig dekning av utbygging av studentboliger, nå skal de få 40 prosent, forklarer Wold.
Wold mener at dette vil føre til lavere husleie for studentene. Byggekostnadene har blitt dyrere, noe som har ført til enda høyere leiepriser, forklarer hun.
– Var det tøffe forhandlinger om det som gjelder studentpolitikk?
– Ja, det er alltid krevende forhandlinger. Regjeringen hadde ikke dette inne i statsbudsjettet i det hele tatt.
Samtidig presiserer Wold at hun opplever at regjeringen har forståelse for studenters situasjon, og at dette sannsynligvis ikke var en del av den aller hardeste delen.
– Vi har satt studentøkonomien tydelig på dagsordenen, så håper vi at kommende politikere også tar dette på alvor.
Bruk av oljepenger
Til tross for kake og jubel i SV, er opposisjonspartiet Høyre bekymret for at dagens løft for studenter vil gå på bekostning av fremtidige generasjoner sin studentøkonomi. Kari-Anne Jønnes er stortingsrepresentant for Høyre og talsperson for forskning og høyere utdanning.
– Det er positivt for studentene at de får litt ekstra å rutte med. Det bekymrer meg imidlertid at det finansieres med økt oljepengebruk, noe som gjør at det er dagens studenter som skal finansiere dette etterhvert, skriver Jønnes i en SMS.
Grete Wold synes på sin side at det ikke har noe for seg å sette oljepenger og studentøkonomien opp mot hverandre.
– Jeg tenker at det å sikre at studenter har mulighet til å ta seg en reell og god utdanning er en helt nødvendig investering for fremtiden, sier hun.
Men, hva tenker studentene selv om regjeringens nye tiltak? Universitas har tatt turen rundt på Blindern for å få reaksjoner på studentløftene i det nye statsbudsjettet.
– Det er gull
Midt i eksamensstresset kom det som en gladnyhet at studiestøtten økes, og at det skal satses på flere studentboliger.
Lina Rajendram Ryet og Ragnhild Johannesen leser begge til exphil. Studentene føler at studiestøtten man får i dag akkurat holder til å dekke alle utgifter man har som student og tror at tiltakene vil føre til bedre studentøkonomi.
– Veldig mange sliter med å få studentbolig, så flere ender opp i dyre kollektiv, som gjør at man sitter igjen med et sted mellom 1000-2000 kroner i måneden, sier Johannesen.
De opplever at studenter derfor må finne deltidsjobber for å kunne dekke utgifter til mat og bøker.
– Jeg tror at et økt antall studentboliger vil føre til mindre konkurranse i leiemarkedet, og dermed lavere leieprisert, sier Ryet.
Benjamin Terjesson Ringlund Bysveen og Trygve Fagge studerer statsvitenskap.
– Dette er gull, sier Bysveen når han får høre hva det nye statsbudsjettet vil ha å si for studenter.
Begge to tenker at det er bra at studentene får ekstra støtte her og nå, til tross for at det er på grunn av økt bruk av oljepengene.
– Når jeg er 100 prosent student, og i tillegg må jobbe 50 prosent, så tenker jeg at det er helt greit at vi får litt ekstra her og nå, sier Bysveen.
– Vi kommer til å måtte jobbe til vi er 70, så jeg tar gjerne litt ekstra studiestøtte, sier Fagge.
Både Bysveen og Fagge mener at 10 prosent ekstra i året er bra for studentlommeboken.
– Hva skal du bruke de ekstra pengene på?
– Månedskort på Ruter, og en ukeshandel på Rema 1000, sier Bysveen.
