En krysskulturell kvinnekamp

Hvert år den 8. mars tramper Oslos mennesker i likestillingens takt, skrikende og bærende på bannere som flagrer i vinden. Hvert år blir det valgt ut en hovedparole - årets kampsak. 

I år er hovedparolen slagordet brukt av kurdiske og iranske kvinner som demonstrerer i Iran. Jin, Jiyan, Azadi – Kvinne, Liv, Frihet. 

– Det er veldig spesielt å gå i 8. mars-toget og ha de drepte kvinnene i bakhodet. Alle mødrene som for eksempel blir drept i Palestina, eller døde for tidlig fordi de er underernært, forteller Sara Safavifard (25).

Hun er ungdomsskolelærer, studerer økologisk landbruk, sitter i bystyret til SV og er klar for årets kampdag:

– Det er viktigere nå enn noensinne å komme seg ut i toget. Det er en av de viktigste kampdagene vi har i året.

Interseksjonelt fokus

Helt siden hun satt i barnevogn, har Safavifard feiret kvinnedagen.

– Det er en dag hvor man skal tenke på hvor langt kvinnekampen har kommet, men også kampene som gjenstår eller ikke er vunnet. Man prøver også å gjøre kvinnekampen mer inkluderende, gjennom å koble den med rasisme og klassekampen, sier hun.

Likevel blir det ikke gjort nok for å øke kunnskapen om sammensatt diskriminering, mener Safavifard. 

– Vi må fortsette å jobbe for å få en mer interseksjonell feminisme. Det er mange som meg, som opplever både sexisme, rasisme og mikroaggresjoner. Det kan bli mye å kjempe mot, sier Safavifard.

Interseksjonell feminisme er ulike former for diskriminering av kjønn på tvers av ulike sosiale seksjoner, som for eksempel legning eller etniske minioriteter.

For Safavifard er det tydelig at en feministisk kamp skal dekke de ekstreme tilfellene av drap og vold, men også problemer som hverdagsrasisme. 

Å jobbe for undertrykte gruppers frihet, er å jobbe for frihet for alle, mener Safavifard. 

– Jeg og vennene mine snakker om både de store og små hendelsene. De gangene folk for eksempel begynner å snakke på engelsk til deg, eller spør om hvor du kommer fra selv om du sier du er fra Norge, sier hun. 

Safavifard deler også en hendelse som skjedde i 2022, da hun ble bøtelagt på grunn av en ulydighetsaksjon mot dumping av gruveslam i Førdefjorden. Politiet krevde at hun skulle oppgi sin etnisitet, og godtok ikke at hun svarte at hun var norsk.

– Her opplevde jeg at politiet skrev ned informasjon om min etnisitet.

Hvem går det utover?

Det finnes ikke folk med hijab som ikke settes i bås. Det mener daglig leder for LIN (Likestilling, inkludering og nettverk) Rabia Musavi. Hun opplever at debattene uansett blir dratt mot religion når kvinner med hijab uttaler seg, selv i saker som ikke omhandler hijab eller islam 

– Da tar man til slutt avstand, fordi det er krevende og man får mye hets og trusler. Det er derfor man blir underrepresentert.

Ifølge Musavi handler mangfold i kvinnekampen for mange kun om mangfold i kjønn. Det er utdatert, mener hun. I det globale samfunnet har man har kommet mye lengre. 

– Man må utvide definisjonen av mangfold i lys av de moderne kampsakene. Alle har sine kampsaker, og det er viktig å ta initiativ til disse, sier Musavi og legger til:

– Ingen kjemper dine kamper, de kjemper man selv.

Det er fint at flere med minoritetsbakgrunn deltar i 8.mars-komiteen, men det aller viktigste er å selv definere sin egen feminisme, mener Musavi. 

Ikke gi opp!

Utfordringene kvinner med minoritetsbakgrunn har, burde inkluderes i den store likestillingskampen, mener Linda Noor, daglig leder for Minioritetspolitisk Tenketank (Minotenk). 

Noor oppfordrer unge til å ikke være redd for å utfordre de rådende diskursene, og å selv ta stilling:

– Mange unge kvinner generelt må bare gi mer faen, sier hun og fortsetter: 

– Ikke bry deg om å bli likt av alle. Finn dine egne veier, og vær stolt av den unike kompetansen som følger med det å ha krysskulturell bakgrunn. Å klare å manøvrere og mestre ulike kulturelle koder er kanskje en av de nyttigste og viktigste verktøyene vi kan ha i vår globaliserte tidsalder.