Føler seg nedprioriterte

– Vi fortjener mye bedre enn dette her. Jakob Jensen Høiberg Lerheim er masterstudent i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

Ved begynnelsen av høstsemesteret oppdaget Lerheim ved en tilfeldighet at emnet ikke hadde en emneansvarlig i emnet MUS4260-Utøvende instrumental eller vokalundervisning.

Emnet gir studentene individuell undervisning på hovedinstrument. Han manglet lærer i individuell undervisning, og kom ikke gjennom ved forsøk på å nå tidligere emneansvarlig.

Han sendte mail til tidligere emneansvarlig og spurte om det lot seg fikse. – Så fikk jeg ikke noe svar, og prøvde igjen noen uker senere. Da fikk jeg en «return to sender»-e-post, forklarer Lerheim når Universitas møter ham på Blindern.

Manglet emneansvarlig

Derfra begynte opprydningsarbeidet. Lerheim kontaktet Institutt for musikkvitenskap og fikk bekreftet at emnet ikke lenger hadde en emneansvarlig. Han fikk beskjed om at instituttet skulle finne en lærer. Det gikk om lag to uker fra han kontaktet instituttet, til han fikk en individuell vokallærer.

– Man måtte sette i gang selv uten å få struktur på det, det krevde mye av meg, understreker Lerheim og viser til at han selv måtte etterspørre lærer. Nylig ble studentene informert om at de nå hadde fått en emneansvarlig, etter nesten et helt semester uten.

– Det er jo regelbrudd så det holder, ifølge UiOs regelverk, fortviler Lerheim.

Det er likevel flere tilbud på studiet Lerheim mener er forverret. Han og medstudentene skal snart spille den tradisjonsrike eksamenskonserten på musikkvitenskap, som vanligvis er på Victoria Nasjonal Jazzscene i Oslo sentrum.

De hørte derimot rykter om at det tradisjonsrike eksamensordningen skulle endres og forflyttes til «Salen» et rom i ZEB-bygningen på UiO. Instituttet bekrefter at det var planen. Lerheim beskriver Salen som et klasserom.

Studentene bestemte seg for å sende inn en klage i Si fra!-systemet til UiO, studentens organ for å melde ifra. Den tre siders lange klagen er signert syv studenter på musikkvitenskap. Der retter de kritikk mot mangelen på emneansvarlig og forflyttingen av eksamenskonserten og mangelfullt teknisk utstyr på studiet.

«Å skulle spille en eksamenskonsert i et lokale med så lav kvalitet som Salen ville ikke en gang skjedd på en musikklinje på videregående skole», fremkommer det i Si-fra-meldingen.

De beskriver en følelse av å hverken bli prioritert eller respektert av instituttet.

Lerheim utdyper: – Jeg er fullt klar over at jeg nå ikke går på et studium i utøvende musikk, men jeg er opptatt av at de utøvende delene skal være organisert på en måte som er ryddig og forutsigbare og at undervisningen skal være av god kvalitet.

Han har planer om å bli musikklærer, og skulle dermed sett at den utøvende og teoretiske delen av studiet ble anerkjent på lik linje, da han vil bruke begge deler i arbeidslivet.

– De andre stedene jeg har studert, har jeg ikke opplevd slik rot som på Institutt for musikkvitenskap.

Innkalte til møte

Som følge av klagen ble studentene innkalt til et allmøte med instituttet. Studentene hadde med representanter fra studentutvalget og Det humanistiske fakultet.

På allmøtet foreslo instituttet å heller legge eksamenskonserten til Studenthuset Chateau Neuf. Lerheim mener det er et steg i riktig retning, men fremholder at det fremdeles ikke er bra nok.

– Lokalet har så ekstremt mye å si, så det handler også om respekt for vårt nivå, legger han til. Jeg vil ikke snakke ned Chateau Neuf, men det er mye lavere kvalitet enn Victoria.

– Hva er det dere ønsker av instituttet?

– Det er større åpenhet mellom studentene og instituttet, og at de praktiske delene av studiet blir anerkjent, avslutter Lerheim.

Instituttet svarer

Zafer Özgen er instituttleder ved Institutt for musikkvitenskap. Han forklarer at emnet hadde en midlertidig ansatt som emneansvarlig forrige semester og at oppnevnelsen av ny emneansvarlig ble utsatt.

På spørsmål om hvorfor instituttet har ventet til nært semesterets slutt med å oppnevne en ny emneansvarlig, svarer Özgen at det er «arbeid for en emneansvarlig i forbindelse med avvikling av eksamenskonserten.»

Studentene fikk vite at tidligere emneansvarlig ikke lenger var ansatt ved en tilfeldighet. Er det vanlig praksis å ikke informere om?” «Instituttet forsøker å informere studentene om det de har behov for av informasjon så godt det lar seg gjøre, men er også avhengig av at studentene aktivt oppsøker informasjon når de har behov.»

Hva gjelder flyttingen av eksamen i emnet fra Victoria til ZEB-bygningen på UiO, nå Chateau Neuf, begrunnes med at det var for dyrt veid opp mot størrelsen på studentgruppen. «Det er kun 7 studenter som skal ha eksamenskonsert innen rytmiske sjangere og utgiftene for å leie Victoria scene innebærer en uforholdsmessig stor utgift». Han skriver at de har forståelse for at studentene ikke ønsker å ha konserten i ZE-bygningen.

Özgen avviser at instituttet nedprioriterer studentene og ikke respekterer studentene som musikere. Han viser til at studentene på masteremnet er de som vies mest ressurser, med 18 timer en-til-en-undervisning i løpet av to semestre. «Samtidig er masterprogrammet ved Institutt for musikkvitenskap i hovedsak teoretisk, i motsetning til utøverutdannelse som gis ved andre institusjoner for høyere utdannelse.»