Universitas anmelder singler

Etter at hvert av de tre medlemmene har gitt ut soloalbum i 2022, er det sjangeroverskridende pop-rock-bandet Orions Belte tilbake. Det merkes at medlemmene har fått luftet hodet og utfoldet seg som individuelle musikere, for i singelen Silhouettes, som er første smakebit på det som skal bli deres neste album, strutter det av eklektisk overskudd og spilleglede.

Låta starter med en Datarock-aktig basslinje i spenstige 14/8, før en rytmegitar slår inn hoftebevegelsene, og en dus vokal messer gjentakende tekstlinjer om et dansegulv som varte inn i de sene nattetimer.

God indiepop i seg selv; enda bedre blir det når et strykerarrangement à la Radioheads Burn the Witch buser inn og drar festminnene over i en herlig og hard bakrus med tung, psykedelisk gitar.

Resten av låta fortsetter dansbart mens strykerne i bakgrunnen vokser seg stadig mer dissonante, og det hele kulminerer i skarp og musikalsk kontrollert støy. Interessant, fengende og knallbra.

Fansen teller ned en snau måned til rapgruppa og kultfenomenet Tøyen Holding slipper tredje del av sin albumtrilogi den 3. mars.

Foreløpig har vi fått én smakebit på Tøyen Holding 3; den erketypiske Grown Man Shit, som hinter til at Fredfades og Mest Seff vil bruke tredjeplata til gjøre akkurat det samme som på sine tidligere to skiver, bare hakket bedre.

Andresingelen fra albumet, Har du lyst har du lov, endrer ikke på dette inntrykket.

Vi får repetitive, sjelfulle rhodes, slappe basslicks og daffe jazztrommer, akkompagnert av tekstlinjer som Gi meg loops, Zatla og fransk vin / og industrien er ferdig som Dansk mink.

Beaten er råbra, og en av Tøyen Holdings sterkeste. Teksten er, til dem å være, midt på treet, med bare tre-fire virkelig gode one-liners.

De lite endringsvillige gutta i Tøyen Holding har på seg skallanorakk i tidens vinder, og gjør kun det de kan best: å lage hypnotiske beats og bra bars. Har du lyst har du lov er ikke Tøyen Holding på sitt beste, men en god oppvarming til et album der de lover å overgå seg selv. Tiden vil vise.

Razika-trommisen Embla Karidotter har dratt på seg skinnstøvler, semsket hatt, og blitt cowgirl.

Embla and the Karidotters debuterte i 2021 med et klassisk countryalbum fullt av kjærlighetshistorier med moderne vri. På samme måte som vidunderlige Razika er dette wholesome musikk. Embla and the Karidotters er imidlertid ikke bare wholesome; det er laget for folk som virkelig hater dårlig stemning.

I Bad Influence er det duket for full galopp og linedance, med høyt tempo, western-lydeffekter og en med vilje klisjépreget tekst om menn, dårlige valg og “livet på veien”. Den lune Razika-naivismen er oversatt til countrymusikkens språk, og det hele er fremført på engelsk med svært tydelig norsk aksent.

Hvorvidt du kjøper dette avhenger av lynnet ditt. Dette er nesten uanstendig lettsindige greier—er du ekstremt glad i “å bare ha det hyggelig” og en slik som Joachim Nielsen ville syntes er overdrevent positiv, er det sannsynligvis midt i blinken.

For mange andre er dette hit or miss. Likevel er det fullt av energi, som får meg til å tenke at det funker bedre live enn på plate.