We are now entering the j00niverse

Fra første stund ser man visjonen i j00niverse. “we are now entering the j00iverse”, sier en forvrengt datastemme, og festen begynner. Det er altså en helhetlig visjon j00 presenterer: De fem sangene er sydd sammen av fire instrumental-intervaller som alle har fått emoji-inspirerte navn.

Festmusikken skapes av synth og Tetris-lyder, kombinert med gitar, trommer og en nydelig sangstemme. Det er vanskelig å beskrive fullt hvor kul sangstemmen til vokalist Thea Grant er. Den er like barnslig og klagete som den er vakker, melodisk og moden. Og når refrenget fenger, vet man at et konsertpublikum vil kunne rope så høyt at de mister stemmen.

Låtene er energiske, kreative og vakre. Lagene av ulik synth, gitar, bass, og bakgrunnsvokaler skaper ordentlig dansestemning, og åpningssangen “tic tac toe” år deg til å ville løpe lykkelig som ved slutten av en ungdomsfilm fra 80-tallet. “morningfall” gir et umiddelbart ønske om å dra på konsert. Man kan nesten høre hvor kult lysshow de kommer til å ha. j00 beskriver seg selv som “eksplosiv 3D-pop” med “indie-cry bangers”. Selv om dette føles litt pretensiøst, er det vanskelig å finne ord som beskriver Trondheimsbandet bedre.

Det er noen sprekker i j00niverset, og det beste EPen har å by på kommer dessverre først i sporlisten. Det kan hende «aces (odd sundown version)» ville skapt en sterkere reaksjon om den bare hadde kommet tidligere på sporlisten. Nå oppleves den repetitiv, med det samme trommesporet i bakgrunnen uten store endringer gjennom sangen.

Overgangene mellom de ulike instrumentalpartiene og sangene er enkelte ganger rotete. Den beste overgangen kommer fra introen til “tic tac toe”, og de andre klarer ikke å toppe den. Det er også vanskelig å skjønne om j00niverse har noen overhengende tematikk, siden sangtekstene drukner i musikken, og virker mindre viktig for helheten. Dette ødelegger litt førsteinntrykket om et gjennomført univers.

Det er vanskelig å ikke sammenligne j00 med Highasakite, det andre indiepop-bandet fra Trondheim. Samtidig klarer j00 å fange opp noe Highasakite virker å ha mista de siste årene. Der Highasakite har gått mer over til ren vakker, harmonisk synth, har j00 tatt inn litt råere gitar og trommer. De er litt røffere i kantene, og får sånn den gøyale lyttingen tilbake. j00niverse kan egentlig minne om både FKA Twigs, Grimes, Charlie XCX og Susanne Sundfør på samme tid.

Alt i alt er j00niverse spennende lytting. Dette er definitivt musikk som passer inn på spillelister for både trening, fest, og husvask. En indiepop-elsker vil sitte igjen og tenke: “hvorfor har jeg ikke hørt dette før?”.