UiOs senter for ekstremismeforskning oppstod etter terroren mot Norge

– Det finnes mange sentere rundt om i Europa som er veldig vide og uklare i sin profil. Det er ikke så dumt å ha et senter med en klar tematisk profil. Det gjør at vi kan bli desidert best på forskning om høyreekstremisme, og det er det vi ønsker å bli, sier Bjørgo, påtroppende leder for Senter for ekstremismeforskning: Høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold.

Senteret åpner ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet den første februar.

– De to ekstremistmiljøene som skaper mest problemer for verden i Europa er høyreekstreme og militante islamister, sier Bjørgo og forklarer at forskningen på militant islamisme har vært godt dekket de siste tjue årene, mens høyreekstremismen så vidt har blitt omtalt.

Dette endret seg i kjølevannet av 22. juli. Terrorangrepet som rammet Norge ble bakgrunnen for et nytt forskningssenter.

Tilfeldig rasist

– En gang ekstremist, alltid ekstremist. Det stemmer ikke, forteller Bjørgo.

Selv kaller han seg veteran i ekstremismeforskning i Norge og har studert årsakene til hvorfor folk ønsker å tilslutte seg slike bevegelser, og enda viktigere: hvorfor folk velger å trekke seg ut.

– De aller fleste har en kort karriere i ekstremistiske grupper, sier han. Bjørgo er en pioner i sitt felt, og et av hans hovedfunn fra doktorgraden om rasistisk og høyreekstrem vold i Skandinavia var at radikalisering skjer som konsekvens, ikke som årsak.

– Det er fascinerende, da jeg startet trodde jeg at folk gikk inn i rasistiske miljøer fordi de var rasister. Men det var de jo ikke. De fleste ble rasister fordi de gikk inn i et rasistisk miljø av helt andre grunner, forklarer Bjørgo.

Spin-off-ekstremisme

Et av temaene forskningssenteret skal følge er høyreekstreme bevegelser. Dette innebærer alt fra høyreradikalisme som opererer innenfor et demokratisk rammeverk, til ulike former for fremmedfiendtlighet, antiislamisme, nazisme og konspirasjonsteorier.

– Det er mange varianter av ekstremisme på ideologiplan og aktivistplan, og vi får stadig nye varianter som er spin-off av gamle ideer. Fra gata til data, for eksempel, sier han og forklarer at en stadig større del av aktivisme og rekruttering skjer i sosiale medier.

Mer voldelig enn islamister

Senteret vil også kunne få stor betydning for kartleggingen av hatkriminalitet i Europa.

– Når den offentlige debatten handler om islamistisk vold, har det en viss betydning at vi dokumenterer at i svært mange land er flere drept av militante høyreekstreme enn av islamister, sier Bjørgo.

Eksempler på dette er Norge, Sverige, Tyskland og en rekke land i Øst-Europa, samt i USA etter ellevte september 2001.

– Er den norske befolkningen opptatt av høyreekstremisme?

– De er opptatt av flyktningbølgen, og for mange fører det til frykt. Det uttrykkes så mye hat på nettet, som oppfordringer til vold, trusler og trakassering som jager folk bort fra å delta i den demokratiske prosessen, svarer Bjørgo.

Sterkest fagmiljø

Universitetet i Oslo vant konkurransen med Universitetet i Bergen og Høgskolen i Oslo og Akershus. Alle tre utdanningsinstitusjonene søkte om Forskningsrådets 50 millioner kroner for å etablere et senter for forskning på høyreekstremisme. UiO gikk seirende ut med begrunnelsen om at de hadde størst fagmiljø. Med seg de neste fem årene har Bjørgo over 15 ansatte og langt flere samarbeidspartnere.

– Jeg er overveldet over den store entusiasmen som oppstod på UiO da planene om et senter for forskning ble utviklet. Det er veldig mange dyktige og ambisiøse forskere som vil være med, og jeg gleder meg til å samarbeide med dem, sier Bjørgo.