– Demokratiet er debatt og demokratisk kamp

Brennaktuelle demokratispørsmål stod på dagsorden da statsminister Jonas Gahr Støre og den tyske forbundspresidenten Frank-Walter Steinmeier møtte Unge Høyre-leder Ola Svenneby og AUF-leder Astrid Villa Eide Hoem.

I panelet deltok også terroroverlevende Anastassia Pletoukhina og Wiebke Şahin-Schwarzweller som er hatpratmotstander og borgermester i byen Zossen i delstaten Brandenburg.

Les også: Ola Borten Moe er studentenes nye statsråd

Meningsbrytning

I den tradisjonsrike universitetsaulaen i sentrum, innrammet av originale Edvard Munch-verker, ønsket rektor Svein Stølen velkommen til panelsamtale. Da understreket han viktigheten av meningsbrytning. Ytringer som utfordrer må utfordres med andre ytringer, mente han.

– Vi må kunne være uenige og møte motargumenter med faktabaserte argumenter, sa han.

Forbundspresidenten Steinmeier deler Stølens syn på meningsbrytning. Han trekker frem betydningen av å bruke ytringsfriheten som et middel mot hatprat.

– Det er veldig viktig at hatefulle ytringer mot minoriteter ikke kommer uten motsigelser. Det er vår plikt som sivilsamfunn å si imot dem, sa han.

Frank-Walter Steinmeier har vært Tyskland forbundspresidenten siden 2017, og tilhører det tyske arbeiderpartiet Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD). Den tyske presidenten er ikke regjeringssjef eller deltar i daglig politisk virke, men er landets offisielle statsoverhode – en slags indirekte demokratisk valgt konge.

Overlevde terror

Terrorangrepene i Norge har satt dype spor. Året som markerer ti år etter 22. juli-angrepene har rettet fokus på den politiske dimensjonen ved terroren.

Statsminister Støre har støttet AUFs krav om å ta et politisk oppgjør med tankegodset bak angrepene. Når Støre tok ordet, understreket han derfor at det ikke holder å bare kjenne til angrepene.

– Vi har en historie som vi må forstå, presiserte han.

Terroren har ikke bare rammet Norge. De siste årene har Tyskland vært utsatt for terrorangrep fra ulike ideologiske hold. Tyskjødiske Pletoukhina har overlevd et av dem.

– Det var høytiden Yom Kippur. Vi mediterte, fastet og ba, da vi begynte å høre skudd utenfor.

Den antisemittiske og høyreekstreme terroristen som skjøt rundt, klarte ikke å ta seg inn i synagogen hvor Pletoukhina befant seg. Likevel drepte han to forbipasserende, skadet flere og skapte frykt i det tyskjødiske miljøet.

I begynnelsen var Pletoukhina i sjokk og nektet å tro at terroren hendte der hun var. I ettertid har hun vært opptatt av å tegne et sammenhengende bilde av ekstremismen.

– Terrorhandlingen var en tragedie i seg selv, men det er viktig å forstå at ting henger sammen. Ekstremisme oppstår ikke fra ingensteds. Terrorister blir inspirert av hverandre, konstaterte Pletoukhina.

En annen terroroverlevende blant samtaledeltakerne er AUF-leder Hoem. Hun mistet venner og partifeller i 22. juli-angrepene som til sammen tok 77 liv.

– Jeg håpet at vi skulle se mindre rasisme og hat etter 22. juli, men vi har sett mer, sa hun før hun trakk frem angrepet på Al-Noor-moskéen i 2019 som eksempel.

Hoem påpekte at samfunnsdebatten har hardnet og at flere ungdommer radikaliseres.

Derfor mener hun at samtalen om terror og ekstremisme må få større plass.

– Kjærlighetsbudskapet og rosetoget var fint, men så sluttet vi å snakke om det fordi det var for vanskelig. I alt for mange år var det stillhet rundt 22. juli. I stedet må vi anerkjenne at også Norge har høyreradikale krefter.

Utdanning, empati, men ikke falske illusjoner

Ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson, som modererer samtalen, stilte deretter det betimelige spørsmålet om hvordan man best kan beskytte demokratiet.

Mens ordfører Şahin-Schwarzweller setter fokus på utdanningssystemet, svarer Støre ytterligere demokrati. Forbundspresidenten Steinmeier svarer både utdanning og demokrati, men advarer allikevel mot falske illusjoner om demokratiet.

– Demokratiet er ikke harmoni, men debatt og demokratisk kamp. Og demokratisk kamp betyr simpelthen at flertallet bestemmer, sa han.

Han la også vekt på at samtalen om ekstremisme også må finne sted blant folk flest.

– Ikke alle blir invitert til fantastiske saler som denne. Det er viktig at vi ikke glemmer de delene av samfunnet.

Så legger Unge Høyre-leder Svenneby vekt på at man har et større ansvar for å stå opp mot ekstremismetrusler i egne fellesskap, mens Hoem mener vi må være bevisst våre ordvalg fordi de kan avle ekstreme holdninger.

Tyskjødiske Pletoukhina erklærer at hun tror på demokrati gjennom empati.

– For hvis vi ikke bryr oss om hverandre, hva er demokratiet verdt?

Avslutningsvis konstateter ordstyrer Thorleifsson at denne samtalen gir håp gir håp for fremtiden.

Les også: Ledelsen sluttet da Høyskolen Kristiania kjøpte opp enda en fagskole