Radikaliseringsrisiko blant studenter

Forrige uke overleverte UiO-professor og leder av Ekstremismekommisjonen, Cathrine Thorleifsson, en omfattende kartlegging av ekstremisme i Norge til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). 

Den tykke rapporten avdekker kommisjonens reelle bekymring for radikaliseringsprosesser i Norge.

Rapporten peker blant annet på to faktorer i radikaliseringsprosessen: Ensomhet og tendenser til isolering. Ifølge SSB er studenter på topp i denne statistikken. 

Thorleifsson innrømmer at studenter kan befinne seg i faresonen. 

Radikalisert på universitetet?

Ifølge kommisjonslederen kan man ikke ignorere muligheten for radikalisering blant studenter, men det er sjelden at noen tar veien mot voldelig ekstremisme.

– Selv om terroristen Philip Manshaus gikk her på universitetet, vil jeg si at forskning på kritisk tenkning viser at dette stedet er en god vaksine mot ekstremisme, dehumanisering og konspirasjonsteorier, sier hun fra kontoret sitt på Blindern.

Ifølge Thorleifsson er universitetene en sentral arena for å lære å håndtere uenigheter, noe som er avgjørende for å utvikle motstandskraft mot ekstremismen i samfunnet. 

Hun fremhever argumentasjonsevne, demokratiske prosesser og kritisk tenkning som kjerneelementer i krafttaket mot radikalisering. 

Gradvis mer ekstreme kaninhull

Likevel finnes studenter som beveger seg i risikosonen, eller har det Thorleifsson beskriver som «sårbarhetsfaktorer». 

Disse faktorene kan være knyttet til utenforskap, eller være ideologisk drevne motiver, som kan føre folk inn i digitale ekkokammer. 

– Studenter blir ofte pekt på som en spesielt sårbar gruppe når det gjelder isolasjon og ensomhet, begreper som også knyttes til potensielle faktorer som driver ekstremisme eller tiltrekning mot radikale ideer. Er dette noe vi bør være bekymret for?

– Isolering og ensomhet kan jo føre til radikalisering hvis du er i dine ekkokamre og får tilgang til ulike ekstreme nettverk, sier Thorleifsson. 

Hun påpeker at når man begynner å eksponere seg for ekstreme meninger på sosiale medier, er det en risiko for at innholdet man konsumerer gradvis blir mer ekstremt. Disse digitale kaninhullene, som Thorleifsson betegner dem, kan spille en betydelig rolle i radikaliseringsprosessen.

I perioder med betydelig politisk uro og internasjonale konflikter øker tilstrømningen til ekstremisme, og Norge har vært blant landene med høyest antall fremmedkrigere som har reist til Irak og Syria i forhold til landets befolkningstall, forteller Thorleifsson.

– Det viktigste er å ha kunnskap om dette og vite hvordan man skal håndtere bekymringer hvis noen viser tegn til radikalisering. Det bør være en lavere terskel for å kontakte PST og melde fra om bekymringene dine angående en person.

Å ligge med en incell

– Influencer Sophie Elise sa at hvis alle jenter bare ligger med en incel så kan ganske mye løse seg i samfunnet. Er dette noe dere burde tatt med i rapporten deres?

– Alle har et behov for tilhørighet og mening. Men fremfor å get laid, er det viktigere å ha makt selv og at du har en stemme, og bruk den for det den er verd – det er nok det aller viktigste. 

Ved å utvise empatisk nysgjerrighet og vedvarende engasjement, beveger du deg i riktig retning når det gjelder å drive med mot-radikalisering, sier Thorleifsson. Hun vedgår at dette kan virke utfordrende i praksis, men at jobb eller studier kan være til hjelp.

– Møte noen der de er, da? Er det rett å slett så enkelt som å bare jatte litt med om en kvinnefiendtlig Reddit-tråder, og håpe på å kunne dra de ut av radikaliseringssmørja etter hvert?

– Jeg tror absolutt det, hvis du har en venn som radikaliseres. Men du må også ha mot til å gjøre motstand. Hvis du er på puben eller bussen, tør å heve stemmen din mot ekstremistiske meninger. 

Radikalisering i likestillingsdebatten 

Kommisjonslederen tviler ikke på at noen få mennesker kan la seg forføre av polariserende debatter på sosiale medier. Hun mener at likestillingsdebatten på TikTok potensielt kan påvirke enkeltpersoners tendens til selvradikalisering.

– Når det gjelder polarisering og radikalisering via smarttelefoner, kan det resultere i begrenset eksponering for ulike meninger, og man kan ende opp med å bli drevet av følelser. Dette kan potensielt bidra til en radikaliseringsprosess, forklarer hun. 

For noen kan sosiale medier fremme sunn debatt, mens for andre kan den være radikaliserende. Det er en ny trend i Norge at korte videoer, på bare noen sekunder, har fått så mye innflytelse i slike prosesser, bemerker Thorleifsson.

– Burde vi bekymre oss for den meningskløfta som danner seg på TikTok?

– Jeg tror vi bør være bevisste på det, og trene oss i å møte dem som befinner seg i ekkokammer. Lære dem å stå i uenighet, ta diskusjoner og inkluder dem demokratiskeprosesser. 

Hvordan skal universitetet redde deg?

I 2019 presenterte tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø en tiltaksplan på seks punkter mot ekstremisme i høyere utdanning. Blant punktene var «lær hverandre bedre å kjenne», «delta i den offentlige samfunnsdebatten» og «styrke tilbudet innen psykologisk og rådgivningstjeneste». 

Thorleifsson påpeker imidlertid at ekstremismekommisjonen og Nybøs tiltaksplan opererer med forskjellige logikker når de diskuterer universitetets rolle.

Hun hevder at det ikke er verken skolens eller universitetets oppgave å forebygge ekstremisme. Istedenfor er det viktig å etablere robuste samfunnsstrukturer som sikrer inkludering, der ingen blir etterlatt. 

– Vi stiller oss kritisk til internasjonale forebyggingsprogrammer som pålegger skoler og universiteter ansvaret med å melde fra ved bekymringer rundt ekstremisme. Det er ikke deres rolle. Lærere og forelesere har allerede mer enn nok å ta seg av, avslutter hun.