Uenig med Skribekk

En oppklaring til Skirbekk

I forrige utgave av Universitas (3. februar) spør Sigurd Skirbekk hvorfor det nyopprettede Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo skal fokusere spesielt på høyreekstremisme.

[Les også: Vold på begge sider](1)

Vi skal la Skirbekks malplasserte insinuasjon om at dette skyldes senterets ideologiske slagside ligge, og heller komme med noen nødvendige oppklaringer.

For det første var denne tematikken H/FrP-regjeringen bevilget penger til. I utlysningen ble det faktisk eksplisitt bedt om et senter for forskning på høyreekstremisme og relaterte fagfelt’. For det andre tydeliggjorde 22. juli-terroren at den eksisterende forskningen på høyreekstremisme var utdatert og fragmentert. Det var simpelhet svært svært lite kunnskap om dagens høyreekstreme krefter. For det tredje burde det være åpenbart for de fleste at vi trenger mer kunnskap om denne ideologiske retningen.

Flere høyreekstreme partier har etablert seg i Europa de siste tiårene, mens militante høyreekstremister har tatt livet av minst 300 personer i Vest-Europa etter 1990 og minst 600 personer i Russland siden 2004. De fleste, om ikke alle, ideologisk motiverte drap i Norge etter krigen har vært koblet til høyreekstreme miljøer (f.eks. Boot Boys) eller enkeltpersoner (f.eks. Breivik).

Når det er sagt, kan vi informere Skirbekk om at senteret også vil se på andre former voldelig ekstremisme.

Vi skal for eksempel ha prosjekter som blant annet ser på militante antirasister og hatkriminalitet utført av venstreekstremister. Det er klart dette er viktig – ikke bare fordi vi vet at også politikere på høyresiden blir utsatt for trusler, trakassering og vold, men vel så mye fordi vi kan lære

noe av å sammenligne voldelige aktivister og antidemokratiske impulser på tvers av ulike ideologiske retninger. Når det gjelder islamistisk terrorisme, er dette allerede godt dekket av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som for øvrig er partner med C-REX.

Til slutt en liten metodisk kommentar. For å begrunne sitt innlegg, viser Skirbekk til Europols statistikk over ideologisk motivert terrorisme i Europa i perioden 2006- 2010. Denne oversikt er imidlertid nesten helt verdiløs fordi den er basert på staters egenrapportering og juridiske tolkning avhva som teller som terrorisme. Faktum er at vi mangler en metodisk holdbar oversikt over ideologisk motivert vold og terror i Europa. Forhåpentlig kan senteret bidra i å utvikle et slikt datasett.