GRAVALVORLIG: Studentrådsleder på sykepleierutdanningen, Ingrid Korneliussen, forteller at studentene er enige i strenge regnekrav.

Stryker i ungdomsskolematte

6 av 10 sykepleierstudenter ved HiO stryker i ungdomsskolematte. Siden 2005 har strykandelen på medikamenteksamen økt med 50 prosent.

Publisert Sist oppdatert

Sykepleierdekan Kari Toverud Jensen er bekymret, og mener et synkende karaktersnitt på utdanningen kan være årsaken.

– Matematikken i denne prøven er på ungdomsskolenivå, og mange oppgaver løses med et enkelt divisjons- eller multiplikasjonsstykke. Det sier matematikkprofessor ved Universitetet i Oslo Tom Louis Lindstrøm, etter å ha løst sykepleierstudentenes medikamenteksamen fra januar i år.

Eksamenen er felles for flere av sykepleierutdanningene i Oslo, men det er ved Høgskolen i Oslo (HiO) at strykandelen nå skyter i været.

Siden 2005 har strykandelen økt dramatisk med hele 50,3 prosent. I 2010 strøk 65,4 prosent av fulltidsstudentene ved HiO på testen, noe som er ny rekord. Bare på et år, fra 2009 til 2010, økte strykandelen med 5,2 prosentpoeng.

– Det som er problemet er å finne ut hva det spørres om, men noen av oppgavene er enkle, omtrent som ti delt på fem. Men det er veldig relevant kunnskap som testes, sier Lindstrøm.

Eksamenen er en del av det første året ved sykepleierutdanningen. Doseringen av medikamenter kan i verste fall bety forskjellen mellom liv og død, og studentene må levere en feilfri eksamen for å stå.

Grusom og vanskelig

Studentrådsleder ved Avdeling for sykepleierutdanningen, Ingrid Korneliussen, sier at studentene har forståelse for at det stilles strenge krav til prøven. Hun mener at det ikke bør være noen skam i å stryke, til tross for at regnestykkene ikke er spesielt vanskelige.

«På medikamenteksamen kan en ikke ha en liten kommafeil en gang, fordi en kommafeil ute i praksis kan ta livet av folk.»

Ingrid Korneliussen, studentrådsleder ved Avdeling for sykepleierutdanningen

– På medikamenteksamen kan en ikke ha en liten kommafeil en gang, fordi en kommafeil ute i praksis kan ta livet av folk. Eksamenskriteriene er veldig strenge, men sånn må det være, sier hun.

– Mange synes prøven er grusom og vanskelig. Det er mye hysteri rundt medikamenteksamen, men det er matteoppgaver som egentlig er ganske enkle. Jeg tror mange får panikk når de tenker at det er legemidler det er snakk om, kombinert med at man må ha alt rett, sier hun.

Studentene får fem sjanser per år på prøven, i tillegg til at de får bruke kalkulator. Med det er tidspunktet som er problemet, ifølge Korneliussen.

– Mitt inntrykk er at de fleste studentene har hovedfokus på anatomieksamen som er i samme tidsrom. Anatomieksamen har et mye større pensum og mange forelesninger på flere timer. Fokuset på denne eksamen blir mye større og folk legger legemiddelregningen litt til side, og kommer derfor for sent i gang, sier hun.

Svært usikre elever

Sykepleierstudentene har praksis i alle årene av sin bachelorutdanning. Annette Bernt er praksisveileder på Radiumhospitalet og opplever at mange tredjeårsstudenter som kommer er usikre.

– Når du har eksamenen første året, tar det litt tid før du får praktisert teorien du lærer, og vi ser at veldig mange er svært usikre når de kommer hit, sier hun.

Tredjeårsstudentene er de som får mest ansvar, men mange av dem får likevel ikke lov til å dosere medikamenter alene.

– Hos oss har alltid praktikantene med seg noen som sjekker om utregningene er riktige, sier Bernt.

Bernt er oppgitt over utviklingen og mener studentene burde ha mer regning.

– Denne prøven har man første året av utdanningen, og det er altfor lite. Det bør være en slik test hvert år. Grunnlaget til tredjeårsstudentene, som snart skal stå på egne ben, blir kanskje litt tynt, sier hun.

Dekanen bekymret

Kari Toverud Jensen, dekan ved Avdeling for sykepleierutdanning på HiO, ser poenget til Bernt, og forteller at det har vært diskutert å dele medikamentregningen over flere deler utover studietiden. Foreløpig er dette imidlertid ikke igangsatt.

Dekanen, som også er påtroppende HiOA-rektor, medgir at hun er bekymret over utviklingen. Hun mener at et synkende karakternivå for utdanningen kan være en av årsakene.

– Jeg er bekymret over at folk stryker, men det er en gjennomgående trend på denne testen at folk stryker mye. Mange bruker nok mye energi på testen og det kan selvfølgelig være problematisk for den enkelte student. Vi ser at karakternivået på opptaket har sunket noe de siste årene, og det kan være noe av årsaken, sier hun.

– Er det mange studenter som faller fra på grunn av denne eksamenen?

– Det er cirka 40 studenter per år som faller fra og må vente et år for å ta den på nytt. Noen av disse kommer tilbake.

Powered by Labrador CMS