Over halvparten av sykepleierstudentene strøk på eksamen

– Det ser ikke bra ut for oss at strykprosenten er såpass høy, sier instituttleder Dag Karterud ved Høgskolen.

Faget Mennesket og grunnleggende fysiologiske behov er det første emnet som sykepleierstudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) møter. Hele 54,2 prosent av førsteårsstudentene strøk i emnet i forrige semester – mer enn dobbelt så mange som i 2012, da 24,6 prosent strøk.

– Emnet er det første studentene har, og er helt grunnleggende rundt hele sykepleieryrket. Temaene er ting de skal innom senere i studieløpet, sier Dag Karterud, instituttleder ved Fakultet for helsefag ved HiOA.

Totalt strøk 324 studenter i det grunnleggende faget, mens bare 5 fikk toppkarakteren A. Det er mindre enn én prosent av de 601 studentene som tok eksamen. På pensumlisten står blant annet sårpleie og bruk av hjertestarter.

Dårlig tidspunkt

I bygget til sykepleierstudentene har de egne øvelsesrom, som er prikk like vanlige sykehusrom. Her øver sykepleierstudent Benedicte Fearnley-Landmark seg på sprøytestikk og blodtrykk. Hun er nestleder i Studentenes Fakultetsråd for Helsefag ved HiOA. Fearnley-Landmark er selv førsteårsstudent var en av dem som tok emnet hvor halvparten strøk, men hun var syk på eksamensdagen og ble dermed ikke en del av statistikken. Hun har imidlertid sine tanker om hvorfor den ble som den ble.

– Man hadde en samlet eksamen for anatomi, fysiologi og sykepleie, noe som gjør emnet veldig omfattende. Faget var tidligere delt opp i flere emner. I tillegg var vår eksamen lagt rett etter jul, den 2. og 3. januar, sier Fearnley-Landmark.

Kullet før henne hadde eksamen i desember, noe hun tror kan ha hatt stor innvirkning på resultatet. I tillegg hadde halvparten av studentene hatt praksis i tiden før eksamen.

– To av klassene hadde praksis før eksamen, mens de andre to har den nå etter jul. De som hadde praksisen før jul fikk mye mindre tid til å lese, sier hun.

Ingen god forklaring

Bortsett fra datoforskyvingen er det ikke er gjort noen endringer med emnet eller omfanget av det siden 2012, da strykandelen altså var det halve.

– Faget har blitt kjørt etter det samme opplegget, så det må være tilfeldig at over dobbelt så mange strøk i 2013, sier instituttleder Karterud ved HiOA.

– De har hatt de samme foreleserne og seminarlederne. Vi har kort og godt ingen god forklaring på det store skillet mellom de to årene, sier Karterud, som ikke tror tidspunktet for eksamen er årsaken til den høye strykprosent.

– Å legge eksamen etter jul trodde vi skulle være positivt, siden folk da fikk lese i jula, sier han.

Karterud peker på at emnet er krevende og pensumet stort, og at mange studenter kommer rett fra videregående, noe som kan ha påvirket resultatet. Etter at halvparten nå strøk, har ledelsen ved instituttet valgt å legge det om emnet.

– Til høsten skal vi splitte emnet opp i to eksamener, siden det er 15 studiepoeng stort. Videre ønsker vi at studentene skal ha en praksisperiode før de går opp til eksamen, slik at de får se hva som ligger i det i virkeligheten, sier Karterud.

Ønsker endringer velkommen

Stian Aasoldsen er leder for Norsk Sykepleierforbund Student. Han mener den høye strykprosenten er en «kjempeutfordring» for HiOA.

– Dette kan bety to ting: At Høgskolen legger et høyt nivå på sine eksamener, eller at det er en misforhold mellom forventningene ledelsen utrykker og de studentene opplever, sier Aasoldsen.

Siden strykprosenten er så høy, heller Aasoldsen mot at det siste er mest sannsynlig.

– Derfor bør HiOA gjøre noe med undervisningen sin. Ved en lavere strykprosent kunne det betydd dårligere forberedelser på studentene, men når halvparten stryker betyr det at noen ikke har kommunisert ordentlig for studentene hva de skulle kunne på eksamen, sier han.

– Ser ikke bra ut

Høsten 2013 var den totale strykprosenten på HiOA 19,2 prosent. Til sammenligning hadde de private aktørene Diakonhjemmet Høgskole og Lovisenberg Diakonale Høgskole en strykprosent på henholdsvis 11,4 og 10,7 prosent. Instituttleder Karterud er enig i at de må få ned antallet som stryker.

– Det ser ikke bra ut for oss at strykprosenten er såpass høy, både på denne eksamen, og generelt. Vi ønsker å representere kvalitet og derfor trenger vi å få gode resultater. Samtidig ville det ikke vært en fordel at alle stod, for å snu problemstillingen, sier han.

Han understreker imidlertid at det ikke er et kvalitetsstempel når så mange stryker.

– Vi er nødt til å få flere til å stå, og er lei oss over at så mange stryker, sier Karterud.