Rekordhøye tall på KI-fusk

– Vi skal ikke forby kunstig intelligens (KI). Det kommer til å være en del av arbeidshverdagen vår, sier viserektor ved Universitetet i Oslo (UiO) Bjørn Stensaker. 

I forrige uke kom nye tall om KI-fusk fra Khrono: 66 studenter hadde blitt felt. Året før var det 3. Men selv om langt mer fusk har blitt oppdaget, mener flere sensorer at det fortsatt er mye fusk som går under radaren.

– Jeg tenker det er toppen av et gigantisk isfjell. Det kan ikke være annet, uttalte professor Peter Fjågesund ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) til Khrono.

UiOs Stensaker står fortsatt støtt i sin oppfatning av saken.

–Hjemmeeksamen innebærer ofte arbeidsformer som det er viktig for studentene å tilegne seg. Det kan handle om samarbeid med andre og planlegging for å gjennomføre et mer omfattende arbeid, sier Stensaker, og fortsetter:

– Vi må hjelpe studentene slik at de selv ser nytten av verdien av denne type kompetanse.

Men hva tenker studenter ved Universitetet i Oslo selv om problemstillingen - bør eksamensformen endres? Og hvordan bruker de KI? 

Les også: En varslet KRISE

– Eksamen bør være på skolen

Utenfor Georg Sverdrups hus møter Universitas de ferske studentene Vanujan Ruban (19) og Kevin John Riley (21). De studerer begge informatikk og erkjenner at KI kan være en stor utfordring i utdanningen deres, selv om det kan være nyttig for dem. 

– Du skal få testet deg ordentlig, få vise hva du kan. Eksamen bør være på skolen, sier Ruban.

Likevel er de positive til verktøy basert på kunstig intelligens dersom det blir brukt riktig, og etterlyser stikkprøver og flere muntlige høringer. 

– Hvis man forsøker å fuske på en prøve og leverer en god kode, men ikke kan forklare hvordan koden funker, er det lett å vise til at det er fusk, mener Riley.

Les også: Studentene har ikke råd til en «estetisk» hverdag

Vanskelig å ikke bruke det

Student i matematikk med informatikk Edvard F. Fyksen (21) er positiv til at flere skoleeksamener kan være et godt virkemiddel for å få bukt med fuskingen. 

– Men hvis det ikke er skoleeksamen, så burde man kanskje tillate mer bruk av KI, for det blir altfor vanskelig å få folk til å ikke bruke det, sier Fyksen, og fortsetter: 

– Da kan man ha skoleeksamener hvor man er sikker på at man ikke fusker. Så kan man heller oppfordre til å bruke ChatGPT som hjelpemiddel på hjemmeeksamen hvis man uansett ikke har kontroll, avslutter han. 

Les også: Studenter kastet ut av staten under OL

Aldri brukt ChatGPT

Selv om de fleste studenter Universitas prater med er godt kjent med tekstgenereringsprogram, er det ikke alle som har benyttet seg av den nye teknologien. 

– Jeg har ikke selv anvendt ChatGPT i det hele tatt, sier Vida Colliander (32). Hun begynner nå på en master i multilingvistikk. 

– Jeg vet at mange snakker om det å produsere tekster med det. Men jeg liker å skrive mine egne tekster, forteller Colliander. 

Hun tror også de reelle fusketallene er høyere enn antallet som er blitt felt. 

– Det er sikkert mange som bruker det ved universitetet. Hvis man har lite tid på en oppgave, kan det være litt for enkelt å få hjelp. Og da blir man etter hvert vant til at en maskin gjør alt for deg, avslutter hun.

Les også: Osloguide for nye studenter!

– Dumt å ikke bruke det

Postdoktor Alberto José Campillo Pardo ved institutt for arkeologi, konservering og historie på UiO har brukt KI-verktøy som en obligatorisk del av undervisningen for studentene hans.

– Jeg lagde en semesteroppgave hvor studentene måtte lese primærkilder og deretter mate informasjonen inn i et KI-program. Da måtte de jobbe med kildematerialet selvstendig, og de fikk bruke KI på en god måte, sier han, og fortsetter:

– Det ville vært dumt å ikke bruke verktøyene. Jeg forstår at noen ønsker skoleeksamener, for å teste studentenes faktiske kunnskap, men det er enda viktigere å kunne bruke KI for å forbedre arbeidet sitt, sier Campillo Pardo.

Han mener at akademia må ta imot den nye teknologien med åpne armer hvis man skal holde følge med utviklingen. 

Stillingsutlysning: Universitas søker journalister, fotografer og uttegnere!

Kommet for å bli

Viserektor Stensaker lar seg ikke rokke av bekymringene som kommer frem i eksamensdebatten. Han tror ikke KIs inntog er så drastisk som det ofte blir fremstilt.

– Jeg syns man skal være forsiktig med å rope ulv, ulv, men vi skal ta KI på alvor og jobbe systematisk med utvikling av både undervisning og eksamen, sier Stensaker, og fortsetter:

– KI kan potensielt bidra til større grad av intellektuell latskap, men teknologien kan også bidra til større vekt på kildekritikk og kritisk vurdering av tekster, og hvor viktig dette er for å navigere i fremtidens kunnskapssamfunn.

– Jeg er relativt avslappet, og jeg har i alle fall ikke panikk.