Et halvt år på fire timer

– Det virker av og til som det er noe man ikke kan endre.

Det sier jusstudent Jørgen Borchgrevink (25) om eksamenssystemet på jussen når Universitas møter ham og medstudenten Jon Eskil Kindberg (25) utenfor Domus Juridica.

Inne i henholdsvis sitt andre og tredje år på jussen, reagerer de nå på jussutdanningens eksamenssystem, hvor de fleste semestrene karaktersettes med kun én eller to karakterer (se faktaboks).

Borchgrevink mener det er problematisk at én eksamen skal stå for 30 studiepoeng. Han peker på flere årsaker:

– Kanskje er det ekstra vanskelig på jussen fordi det er et så sterkt karakterpress. Det kommer kanskje både fra arbeidslivet og spesielt studentene. Da blir det også mye mer stressende å ha en så stor og viktig eksamen på slutten av semesteret, sier han.

De få karakterene og store emnene skiller seg fra de øvrige juristutdanningene i Norge, som har flere emner og eksamener i semesteret.

Store eksamener

Både Borchgrevink og Kindberg har studert før de begynte på det Juridiske fakultetet i Oslo. Begge var vant med langt flere innleveringer gjennom semesteret. Da de begynte på jussen, opplevde de eksamenssystemet som merkelig.

– Så kommer man hit, hvor en eksamen teller hele karakteren i et fag som er 30 studiepoeng.

Én eksamen på seks timer gir en da ikke muligheten til å vise alt man har lært, mener Kindberg:

– Man blir testet i en liten del av det man egentlig har gjennomarbeidet i løpet av et semester.

– Jussen er nok mer konservativ i forhold til andre fakulteter, i hvert fall ut fra min erfaring med SV-fakultetet og HF-fakultetet. Der har vi hatt presentasjoner, caser, ukens oppgaver, semesteroppgaver, fortsetter han.

Studentene ønsker flere vurderinger

Borchgrevink og Kindberg er ikke alene om å ønske varierte eksamensformer og karaktersystemer på det juridiske fakultetet.

En undersøkelse gjort av Centre on Experimental Legal Learning (CELL) og Juridisk Studentutvalg våren 2022 viste at 60 prosent av studentene ønsket flere hjemmeeksamener og praktiske vurderingsformer. Undersøkelsen hadde 303 respondenter.

Undersøkelsen viste at to av tre av studentene ønsket flere andre vurderingsformer enn skoleeksamen. Én av fire ønsket å bli vurdert gjennom en avsluttende prøve. Tolv prosent ønsket kun skoleeksamen, mens tre av fire ønsket forskjellige kombinasjoner av eksamensformer.

Mye arbeid, lite vurdering

Borchgrevink og Kindberg foreslår å gjeninnføre bokstavkarakter på semesteroppgaven i 30-poengsfaget Forvaltningsrett og EØS-rett, som studentene tar andre året. I dag karaktersettes denne med godkjent eller ikke godkjent i tillegg til en fire timers digital skriftlig skoleeksamen.

– Jeg synes det er veldig merkelig at vi legger inn så mye tid i en semesteroppgave som vi ikke får en vurdering på, sier Kindberg.

Kindberg sier at semesteroppgaven er en av de større man leverer på jussen. Studentene bruker omtrent et halvt år på å skrive den, og har flere innleveringer med tilbakemeldinger. Oppgaven var tidligere en del av sluttkarakteren i faget, men ble fjernet. Det har ikke blitt gjeninnført bokstavkarakter på oppgaven.

Kindberg mener det er rart at de ikke bruker oppgaven som en eksamensform, når man setter av ressurser til oppfølging og veiledning.

– De bruker masse penger på disse tiltakene, men vil fremdeles vurdere alt med én eksamen. De må bare innse at det ikke er den eneste formen å teste studenter på, mener Kindberg.

Til tross for at flere jusstudenter ønsker endringer i eksamensformen, vil ikke Juridisk studentutvalg (JSU) og leder Sander Bøe gjeninnføre bokstavkarakteren på semesteroppgaven.

Forrige uke stemte de mot forslaget. Han forklarer at semesteroppgaven er bred, og at det er en del studenter som føler at de ikke får vist seg fra sin beste side.

– Det sterkeste argumentet mot å gjeninnføre karakter på semesteroppgaven var at det fjerner fokus fra resten av pensum, sier Bøe.

Fører til økt press

I tillegg til å bedømme et semester med kun én karakter, er det ikke bare lett å ta eksamen på nytt om du ble misfornøyd med karakteren.

I 2019 innførte nemlig fakultetet en emnesperre som regulerer innenfor hvilket tidsrom du kan ta opp eksamen. I de fleste emnene kan du bare ta eksamen tre ganger.

Jusstudent Borchgrevink mener den lave gjennomstrømningen taler for å innføre flere eksamensformer på et semester:

– Måten jussen er strukturert på gjør det vanskelig å dele opp og fjerne pensum, men fakultetet spenner jo litt bein på seg selv. Jeg får inntrykk av at de fleste av professorene vil vårt beste. De gjør ikke dette for å pine oss, sier Borchgrevink.

Samtidig har studenten inntrykk av at professorene mener dette er noe man ikke kan endre. Borchgrevink tror det også handler om et ressursproblem på fakultetet.

– Fakultetet er nok det eneste på universitetet som har regler på hvor mange ganger man kan ta opp fag, fordi det ble et så stort problem, sier Borchgrevink.

Han tror det kan handle om karakterjaget på studiet, og legger til at dersom man har en dårlig dag så slår det sterkt ut på eksamen.

Karakter eller ikke karakter?

Eksamensformene er opp til programrådet, ifølge studiedekan ved Rettsvitenskap Marianne Jenum Hotvedt. I en e-post til Universitas skriver hun at hun ikke ønsker å omtale enkelte diskusjoner om endringer i enkelte emner. Hun legger til at det har skjedd flere endringer i eksamensform de siste tre årene.

– Blant annet er det lagt om første semesteret på første studieår. Der har de gått bort fra en avsluttende skoleeksamen med bokstavkarakter til obligatoriske skriveøvelser som rettes til godkjent eller ikke-godkjent og hjemmeeksamen som er bestått eller ikke-bestått, sier Jenum Hotvedt.

Hun viser også til CELL, og skriver at det “er ønskelig at fakultetet skal ta i bruk flere- og mer varierte lærings- og prøvingsformer.” Ifølge henne vurderer de hvordan de skal implementere funnene.

– Jeg forstår at det kan oppleves pressende når det er store eksamener, det er en del av grunnen til at vi jobber for flere vurderingsformer, sier Hotvedt.

Til tross for at JSU stemte ned forslag om gjeninnføring av bokstavkarakter på semesteroppgaven ønsker Bøe mer debatt rundt eksamensformene. JSU har fått innvilget ressurser til å arrangere debatter utover høsten med fagansvarlige og studenter på fakultetet.

I undersøkelsen gjort av CELL var skoleeksamen en av de minst populære vurderingsformene, kun forbigått av muntlig gruppeeksamen. Dette er også inntrykket JSU-lederen har. E

– De fleste er i mot å ha mange eksamener, men det er nok en del som ønsker en eller annen form for oppfriskning i løpet av semesteret, sier Bøe.