Slik gjennomfører du skippertaket
Tingene gikk kanskje ikke etter planen dette semesteret heller? Her er Universitas’ guide til hvordan du kan gjennomføre skippertaket på best mulig måte.
I år som i fjor telles dagene ned, mens kaffekopper fylles opp. Noen har vandret i jevnt tempo gjennom semesteret og nyter lange stunder i solveggen.
Andre trer på seg joggeskoene først etter påskeferien, og gjør seg klare for siste innspurt mot eksamen. Du er kanskje av den siste typen? Her er åtte råd fra eksperter som kan hjelpe deg på oppløpet.
1. Arbeidsplan som følgesvenn
Når du innser at både tid og pensum har flydd forbi, kan det være vanskelig å vite hvor man skal begynne. Mari Langmyr er klinisk sosionom hos SiO Helse. Hun råder skippertaksstudenten til å skaffe seg oversikt.
– Etter at du har valgt ut det du vil fokusere på, må du bestemme deg for en arbeidsplan – altså pensum delt på tid, forteller Langmyr.
Sosionomen minner om at arbeidsplanen skifter ut konsekvensfokuset med oppgavefokus i de øyeblikkene stresset tar overhånd.
– Den er det viktigste redskapet du har. Andre tanker kan stresse deg, men med planen har du oppgavene lagt foran deg. Fokuser på den og blokk ut det andre.
2. Del dagene inn i økter
Dag Einar Sommervoll, professor ved NMBU og forfatter av boken Hjernespenst, fraråder studentene å lese hele dagen.
– Tenk heller timer eller halvtimer, og tenk på pauser. Når du først gjennomfører økten, så gjør du kun dette. Ikke gjør noe annet i den tiden.
Ifølge Sommervoll kan øktene brukes som tiltak mot distraksjoner.
Hjernearbeid er hardt arbeid. Husk å få inn nok søvn
Mari Langmyr, klinisk sosionom ved SiO helse
– Hvis du tenker at du skal lese hele dagen, er det lett å tenke at du har god tid. Tenk heller at du skal lese i økter, da blir det enklere å ikke bli distrahert av telefonen.
3. Vekk interessen din!
I semesterets siste fase, og det kun er en selv og pensumbøkene igjen, kan man lett se seg lei. Derfor mener Sommervoll at studentene gjør lurt i å ikke bli for opptatt av pausene.
– La oss si at du liker lynsjakk. Du sitter og leser en økt, men i løpet av den økten tenker du kun på neste lynsjakkparti, fordi det er en belønning i pausen, sier professoren.
Sommervoll innrømmer at han både er glad i lynsjakk og morsomme pauser selv. Likevel understreker han betydningen av å ha positive følelser knyttet til det du leser.
– Dersom du klarer å ha følelsene med og interessere deg for det du leser, vil du ikke bare huske litt, men mye bedre.
4. Eksamensoppgaver som tilskudd
Professoren minner om at eksamensoppgaver er en god øvelse.
Imidlertid kan de også vise seg å være en fallgruve.
– Ikke glem de store linjene i faget også, og de temaene foreleseren har tatt utgangspunkt i dette semesteret.
Sommervoll forteller at visse temaer fra årets pensum kan ha uteblitt de tidligere årene.
– Har det vært et sentralt tema, men som ikke har vært på pensum de siste årene, er sjansene store for at temaet kommer på eksamen i år.
5. Tør å hoppe alene
Sommervoll har forståelse for at studentene samarbeider og erkjenner at dette kan ha positive sider ved seg.
Men han tar ett forbehold.
– Det hender at man blir dratt opp av andre på gruppen, men du må passe på at du også er med på løsningen og svaret selv. Det er litt som å hoppe høyde: Du kan trene med andre, men selve hoppet må du gjøre alene.
Sommervoll advarer også mot for sosiale samarbeidsøkter, ettersom samtaleemnene fort kan bli en avsporing.
– Det er lett å miste fokus fra det man skal gjøre når man er med gode venner.
6. Repetisjon som medisin
Det er lett å miste fokus fra det man skal gjøre når man er med gode venner
Dag Einar Sommervoll, professor og forfatter bak boken Hjernespenst
Til tider kan lesingen virke overveldende og uoverkommelig. Dersom destruktive tanker har satt seg, finnes det likevel grep å ta. Sosionom Mari Langmyr peker på repetisjon som et viktig verktøy.
– Det å minne seg selv på det du kan, er en veldig god ting. Det gir mestringsfølelse, og er medisin mot stress.
Hun anbefaler å repetere allerede samme dag, og mener dette er den beste hukommelsesteknikken.
– Du kan repetere mens du tar bussen eller oppvasken, sier Langmyr og forklarer at repetisjon ikke alltid trenger å være omfattende for at det skal ha en effekt.
7. Fysiologiske behov er viktig
Selv om lesingen er viktig for å gjøre det bra på eksamen, advarer sosionomen mot å la lesingen gå bekostning av fysiologiske behov. Stress skal være til hjelp, men det kan bli for mye av det gode, forklarer hun.
– Hjernearbeid er hardt arbeid. Husk å få inn nok søvn.
I tillegg forklarer hun at stress er kroppslig, med mange hormoner og kortisol i sving. Eksperten oppfordrer til avveksling.
– Vær aktiv i pausene dine, sier hun og legger til:
– Det er også lurt å tenke på hva du normalt pleier å gjøre som restituerende. Enten om det er å ta en is med venner, ringe hjem eller trene.
8. Siste døgnet for eksamen
Dagen før dagen kan man være full av både spenning og nerver. Langmyr oppfordrer deg til å mane frem et bilde av at alt kommer til å gå bra.
– Si til deg selv at du kan stoffet. Repeter og les noe du vet du kan, avslutter hun.