Strykprosenten ved UiO stuper

– Jeg synes det var litt for enkelt å stå i et emne jeg tok i engelsk grammatikk. Med tanke på hvor vanskelig stoffet er, var det lettere enn jeg trodde, sier Henrik Brandeggen som går 2. semester på Lektor og adjunktprogrammet ved Universitet i Oslo (UiO).

I 2002 lå strykprosenten ved UiO på 12 prosent og har falt hvert år siden den gang. I 2009 landet den på rekordlave 6 prosent.

Mindre stryk, mer penger

Kristian Gundersen professor ved det Matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat) tror de økonomiske insentivene i kvalitetsreformen, som belønner universitetene etter hvor mange som består eksamen, er en av årsakene til nedgangen.

– Jeg er bekymret for at vi har senket lista. Det er ikke hyggelig å stryke folk. Når man i tillegg har økonomiske insentiver for å la folk å stå, skal man ha veldig sterk rygg for å opprettholde strenge, faglige standarder, sier Gundersen.

Men han mener at tallene for MatNat, som er relativt stabile både før og etter kvalitetsreformen, kan være et argument for at tettere oppfølging har vært med på å gi lavere strykprosent.

– Vi har nemlig ikke endret undervisningsformene så mye som det andre fakulteter har gjort, sier Gundersen.

Exphil drastisk ned

Spesielt for exphil har strykprosenten falt drastisk siden kvalitetsreformen ble innført i 2003, noe som er en del av årsaken til den store nedgangen ved UiO. I 2002 lå strykprosenten for exphil på hele 32 prosent, mens den i 2009 lå på bare 11.

Lektorstudent Abril Stephanie Aravena og hennes medstudenter oppfatter det som lett å bestå seminarvarianten i exphil ettersom man bare trenger å skrive en semesteroppgave og bestå multiple choice-prøven på slutten av semesteret.

– Vi har hørt snakk om at exphil er ti gratis studiepoeng. Mange sier at det holder å lese repetisjonsheftet, sier Aravena.

Ragnar Braastad Myklebust, førstelektor ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, mener omleggingen til seminarundervisning med tettere oppfølging av studenten er hovedårsaken til at strykprosenten har gått såpass mye ned på exphil.

– Det er mer stryk i selvstudiumsvarianten enn i seminarvarianten. I seminarvarianten er det praktisk talt ikke stryk. Innføringen av seminarene med læreroppfølging og skriving av oppgave under veileding, er det som først og fremst gjør at strykprosenten har gått ned, mener Myklebust.

Han advarer studentene mot å ta for lett på exphil.

– Det er en god del som ryker ut i multiple choice-prøven. Og de som tror at de kan bestå den bare ved å lese repetisjonsheftet, kan få seg en ubehagelig overraskelse, sier Myklebust.

Nedgang i hele landet

Også i resten av landet har strykprosenten falt de siste årene. Ved Universitetet i Bergen (UiB) har strykprosenten falt med 5.2 prosent siden 2002.

Marianne Aasen, leder i Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité, er glad for de lave tallene, og tror at tettere oppfølging av studentene er en viktig årsak.

– Jeg var selv student på 1980- og 90-tallet, og da var det ikke noe fokus på resultater og på å få folk gjennom. Før gikk man jo rundt uten å snakke med veileder i det hele tatt, og det er klart det påvirket resultatene. Nå er det større oppfølging av hver enkelt student, sier Aasen.

Seksjonssjef ved UiOs studieavdeling Torbjørn Grønner mener at moduliseringen i kvalitetsreformen, som sørget for mindre emner med eksamen hvert semester, har redusert strykprosenten.

– Det faglige nivået har ikke blitt lavere, men det å gjennomføre har blitt lettere fordi vi nå har mindre enheter. Vi har ingen indikasjoner på at det er lavere krav. Hvis man i stedet for å stryke hadde fått en lav karakter, ville det kunne ha vært mange flere med lavere karakterer. Men slik er det ikke, sier Grønner.

Fokus på gjennomføring

Kim Kantardjiev studieansvarlig i Studentparlamentets arbeidsutvalg er positiv til at man med kvalitetsreformen fikk mer oppfølging av studentene. Han tror kvalitetsreformens fokus på gjennomføring har vært med på senke strykprosenten, men han vil ikke spekulere i om man har fått en lavere terskel for å bestå eksamen.

– Jeg tror man skal være forsiktig med å spekulere i hvor vidt man lar folk stå eller ikke. Jeg tror ikke at det er utbredt ved UiO, men det er ikke tvil om at finansieringsordningen stimulerer til en tankegang om at alle skal igjennom, sier Kantardjiev.