På klagetoppen

Mens den gjennomsnittlige klageprosenten ved de andre fakultetene samlet ligger på under 3 prosent, blir nesten 15 prosent av eksamensresultatene ved Det juridiske fakultet klaget inn for ny vurdering. Leder i Juridisk Studentutvalg (JSU) Helge Blyberg mener at den høye klageprosenten er en kombinasjon av flere faktorer.

– Jusstudenter har et stort karakterpress på seg i forhold til å få de ettertraktede jobbene, og har også et voldsomt eksamenspress siden de bare avlegger eksamen én gang i året, sier han.

Jusstudentene viser seg å ha god grunn til å klage. 26,7 prosent av klagene fikk medhold i 2008, noe som er mer enn både på HF, SV, og UV-fakultetene.

Kvalitetssikring på HF

Færrest klager får medhold på Det humanistiske fakultet (HF). Det er ingen tilfeldighet, skal man tro studiedekan Gro Bjørnerud Mo.

– Vi har en ekstra bedømmersensor, som kvalitetssikrer alle sensurer som ligger an til E og F, i tillegg til et utvalg av de andre oppgavene. Et slikt kvalitetssikringssystem kan i hvert fall være én av årsakene, sier Mo. Så vidt hun vet er det bare HF som opererer med denne ordningen.

– I tillegg er vi opptatt av å gi god informasjon om hva det å klage innebærer, for eksempel at det er en fare for å gå ned i karakter, sier Mo.

Dyrt for jussen

Jusstudentenes ambisjoner om høye karakterer koster fakultetet penger. Leder for eksamensseksjonen på juridisk fakultet, Randi Saunes, sier at eksamensklagene er en stor utgiftspost.

– Per kandidat er det like kostnadskrevende med klagesensur som ordinær sensur, og i noen tilfeller er det også dyrere, sier hun.

Jusstudentene har fra og med høsten 2008 en kvote på til sammen to gjentak av bestått eksamen i løpet av studieløpet, mens det tidligere har vært mulighet for å ta opp en eksamen på samme avdeling opptil tre ganger. Saunes mener likevel at det ikke er noe grunnlag for å tro at klageprosenten vil gå verken opp eller ned som følge av dette.

– Vi har ikke sett noen økning de siste årene, så her tror jeg ikke det er noen sammenheng. Vår klageprosent på eksamenskarakterer har vært høy hele tiden, sier hun.

Liten karaktermisnøye på MatNat

Mens hele 14,6 prosent klager på eksamenskarakteren ved Det juridiske fakultet, benytter kun 0,7 prosent av elevene på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat) seg av klageretten. Her får til gjengjeld svært mange medhold i klagen.

Eksamenskoordinator ved MatNat Øystein Bergkvam sier at den lave klageprosenten ikke er noe de har tenkt så nøye gjennom, og han har derfor ikke noe klart svar på hvorfor det er slik.

– Men vi er opptatt av at studentene skal be om begrunnelse hvis de ikke er fornøyde, og mange velger å akseptere karakteren ut i fra denne. Vi har også mange emner som krever et eksakt svar, og dette påvirker også klageprosenten, sier han.

Studiedekan ved Det juridiske fakultet Finn Arnesen påpeker at det er mer rom for variasjoner på jus fordi det er en argumenterende disiplin.

– Jus er ingen eksakt vitenskap og det vil derfor kunne være variasjoner i hvordan prestasjonene bedømmes. Dessuten er det ikke rart at studenter som jobber med lov og rett daglig, vil forsikre seg om at de har fått en rettferdig karakter, sier han.

Leder for Studentparlamentet Heine Skipenes mener det er for få studenter som benytter seg av begrunnelse- og klageretten.

– Det er fullt lovlig å klage på en karakter du ikke er fornøyd med, og flere burde gjøre dette, sier han.

Høyt ambisjonsnivå

Jusstudent Anne-Mari Kirkevold Rustan, går første semester på 4. avdeling. Hun har klaget to ganger. Den ene gangen ble karakteren satt opp, i det andre tilfellet ble stående uendret.

– Jeg klaget fordi jeg var misfornøyd med sensuren. Etter å ha lest sensorveiledningen, mente jeg at jeg hadde fått en urettferdig karakter, sier hun.

Hun legger likevel ikke skjul på at ambisjonsnivået er høyt, og at de som tidligere har vært best i klassen på videregående fort må vende seg til hard konkurranse.

Studentutvalgsleder Blyberg tror likevel ikke at studentene kun klager for å prøve å få bedre resultat, ettersom det å klage medfører en risiko om nedsatt karakter.

Rustan støtter dette og tror ikke at jusstudentene klager for å sutre. Hun påpeker at det høye antallet studenter som får satt opp karakteren sin er et bevis på at sensuren i mange tilfeller har vært urettferdig.

– Man må levere en velbegrunnet klage med elementer trukket ut fra blant annet sensorveiledningen, og når man avlegger eksamen bare én gang i året, så vil man prøve alle utveier for å unngå å ta opp igjen eksamen, sier hun.