Jusstudentene på klagetoppen
Jusstudentene utgjør 16 prosent av UiO-studentene, men står for nesten 40 prosent av klagene på eksamensresultater. – Alle jeg kjenner har klaget, sier jusstudent Ingrid Egeland Thorsnes.
Framtidens jurister utmerker seg som Universitetet i Oslos (UiO) mest klagekåte studenter.
Jusstudentene sendte inn nærmere 1100 klager på eksamensresultatene sine. Med 4300 studenter, har Det juridiske fakultet (JF) med det 0,25 eksamensklager per student.
Femteårsstudent på jusstudiet, Ingrid Egeland Thorsnes, er ikke overrasket.
– Alle jeg kjenner har klaget på eksamensresultatet. Det går en historie om en foreleser som sa at hvis du hadde fått dårligere enn B i løpet av andreåret, var det bare å slutte på studiet, forteller Thorsnes.
Traineestilling glapp
– Fra starten av utdannelsen blir vi innprentet at arbeidsgiverne er veldig opptatt av karakterene. Det er veldig få som har lyst til å være dårligere enn snittet, sier Thorsnes.
Hun forteller om medstudenter som ikke har fått trainee-stillinger fordi de hadde en C på vitnemålet.
Selv har Thorsnes klaget på eksamen flere ganger da hun studerte juss i Bergen – men så langt ikke i Oslo.
– I Bergen var det flere eksamener og kanskje enda høyere karakterpress. På første forelesning kunne en foreleser si at «for å få en A, må du gjøre dette og dette», sier hun, og legger til:
– Det er ikke bare en uting. Det er fint å være ambisiøs, men selvfølgelig, det må være leit for dem som bare får C-er og D-er.
Rettighetsbevisste studenter
Ambisiøse jusstudenter får beskjed om å senke skuldrene fra øverste hold på fakultetet.
– Det skapes et press som kan være høyt, og studentene kunne nok godt legge noe mindre vekt på karakterene, sier vikarierende dekan ved JF, Kåre Lilleholt.
Dekanen viser til en høy grad av skoleeksamener på fakultetet som en forklaring på det høye antallet klager – en eksamensform som ifølge Lilleholt åpner for langt flere klager på karakterer enn en muntlig eksamensform.
– I tillegg er jo jusstudenter veldig oppmerksomme på sine rettigheter, sier dekanen.
– Er det en belastning for fakultetet at så mange klager?
– Generelt sett er det kostbart. Vi har store eksamensutgifter, og deler av det går til ny sensor.
– Karakterer ikke alt
Fra advokatbransjen selv advares det mot å låse seg for fast i karakterjaget.
– Vi har gitt tommelen ned til kandidater med toppkarakterer, fordi de ikke ser ut til å bidra positivt til arbeidsmiljøet, sier Hanne Myhre, HR-direktør i advokatfirmaet Wikborg & Rein.
Før hun presiserer:
Vi ansetter ikke folk med dårlige karakterer.
Hanne Myhre, HR-direktør i Wikborg & Rein
– Vi ansetter ikke folk med dårlige karakterer. Det er ikke til å stikke under en stol at man legger vekt på karakterer når man ansetter advokater, sier Myhre.
– Høyt nok nivå
Leder for Juridisk studentutvalg (JSU), Anders Sveen sier utvalget flere ganger har vært i kontakt med fakultetsledelsen angående sensorenes evner til å sette riktige karakterer.
– Ledelsen mener sensorene har et faglig høyt nok nivå, sier Sveen.
Han sier JSU jobber med å få ned karakterpresset på studiet.