Formen på vgs-eksamener er noe universitetet for lengst har gått bort fra

For mange studenter som kommer fra videregående kan eksamen fort bli en slitsom romkamerat å ha med å gjøre.

For det er ikke bare-bare å gå fra elev til student. Allerede i 2015 slo en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) fast at norske elever er dårlig forberedt til studier. Sviktende ferdigheter i skriftlig fremstillingsevne og lesing er momenter universitets- og høyskolelærere har fremhevet når de omtaler erfaringen med nye studenter, heter det i rapporten.

Viserektor for utdanning ved Universitetet i Oslo Bjørn Stensaker er ikke overrasket.

— Dette er noe vi har sett over lang tid.

— I mange av studieprogrammene har en derfor forsøkt å legge inn tidlig ulike typer ferdighetstrening, som ulike type skriveøvelser og ikke minst at en forsøker å stimulere til ulike typer muntlige fremføringer slik at studentene får trening i ulike sjangre, fortsetter han.

— Det er ikke snakk om å endre vurderingsformen, men heller gi studentene flere muligheter til å styrke ferdighetene sine?

— Vi tenker begge deler. Det å gi ulike ferdigheter er noe vi har høyt på agendaen. Samtidig tenker vi at den tradisjonelle eksamensformen på universitetet fremover vil være skriftlig eksamen, men vi er opptatt av at vi skal ha et mangfold av eksamensformer.

Stensaker påpeker at han ikke er bekymret for studentens manglende eksamenstrening.

— Jeg vil si at det nesten er verre å ha de eksamenene man har på videregående som fungerer som avsluttende eksamener. De måtene videregående skole avholder sine avsluttende eksamener på, er noe universitetene har gått bort fra, og har heller satset mer på løpende vurderinger og et mangfold av eksamener, sier han.

— Jeg er ikke veldig bekymret for selve eksamenstreningen, men det man kan være bekymret for er selve kunnskapsnivået.

Les også: “Språkstudenter får fast konteeksamen”

Politikerne er uenige

Rødt har tatt til orde for at det er på tide å skrote hele ordningen på videregående nivå.

— Eksamen er en for statisk form til å vurdere kunnskapsnivået hos elever. Det blir en værmelding på hva du kan akkurat den dagen på akkurat de spørsmålene, forteller Hege Bae Nyholt, stortingspolitiker for Rødt og leder i utdannings- og forskningskomiteen.

Hun er klar på at det finnes andre vurderingsformer som mappevurderinger og praktiske prøver som gjør elevene bedre forberedt til høyere utdanning.

Komitékollega fra Høyre Kari-Anne Jønnes har derimot slått camp i bevare-eksamensleiren, og mener at eksamen er en viktig erfaring å ha på videregående skole.

— Delvis grunnet at de som begynner på studier nå til høsten aldri har hatt eksamen, og i høyere utdanning er eksamen en mye brukt vurderingsform, sier hun før hun fortsetter:

— Hvis en kommer til høyere utdanning og ikke er vant til å ha eksamen før, stiller en med et dårligere grunnlag.

— Har vi ikke tillit til at lærerne våre tar gode faglige vurderinger når de vurderer elevene?

— Vi har den tilliten, men alle elever fortjener en andrehåndsformening.

Jønnes mener det faglige grunnlaget som legges i videregående skole i det store og hele gjør elevene studieforberedt, men forteller at det kan være noen nyanseforskjeller avhengig av hvilke studier de kommer inn på.

— Hvorfor må man på videregående skole sitte og skrive 3—4 timers eksamener når man ikke nødvendigvis skal gjøre det på universitetsnivå?

— Man er i en rekke ulike vurderingsformer og Høyre ønsker at vi skal ta i bruk flere former for vurdering. Men det er samtidig viktig å beholde den tradisjonelle skriftlige eksamen, fordi det viser at elevene leverer et selvstendig arbeid.

— Men måler de ikke forskjellige ting? Eksamen på videregående tester kun en liten del av pensumet.

— Høyre er åpen for å evaluere eksamen og se om vi kan finne måter å gjennomføre eksamen på bedre måter, men vi er tydelige på at vi vil beholde eksamen som en ekstern vurderingsform i videregående skole

Les også: “Den norske læreboka trues”

Lokalt eller nasjonalt styrt?

Et postpandemisk samfunn åpner naturligvis for mer fysisk tilstedeværelse, også på eksamensfronten. Selv om en del gjennomfører digitale eksamener, er Stensaker klar på at dette må studieprogramledelsen få avgjøre.

— Planen er at de som tenker at fysisk eksamen er hensiktsmessig skal få lov til det. Universitetet har ikke en eksamenspolicy som sier at vi enten skal ha fysisk eller digital eksamen. Dette handler om at eksamen må settes inn i sammenheng med læringsmålene, slik at man får til en god sammenheng mellom det som er læringsmålene og måten man blir testet.

Tall fra UiO viser at våren 2022 vil det avvikles i overkant av 1700 eksamener hvorav 300 av de er ved Silurveien, eksamenslokalene UiO benytter, da de fortsatt har begrenset kapasitet. De siste ti årene har antall skriftlig eksamener holdt seg stabilt mellom 433 og 495, mens hjemmeeksamen og andre vurderingsformer har gått fra om lag i underkant av 1000 ved 2012 til omkring 1150 for årene 2017 til 2019. Dette er også grunnet en økning i antall eksamener. Grunnet omregistreringer under koronapandemien finnes det ikke nøyaktige tall for 2020.

Nyholt legger seg på samme linje som Stensaker, og poengterer at det handler om å lytte til profesjonene.

— En skal være litt forsiktig som politiker på Stortinget med å bestemme hva som skal gjøres og ikke gjøres. Det handler om å ha tillit til de som er i situasjonen og som er utdannet til det, sier hun.

— Det er et paradoks at det er regulert på videregående skole, men ikke i høyere utdanning.

Heller ikke Høyre tenker å innblande seg i hvordan høyere utdanning organiserer eksamensformen.

— Vi er opptatt av at universitetene og høyskolene i stor grad skal være frie til å styre egen undervisning, sier Jønnes.

Men på spørsmål om hvorfor hun ikke forlenger prinsippet til videregående skole forteller hun at videregående skole og høyere utdanning er to forskjellige ting, og understreker:

— På videregående har vi et annet behov for å vurdere om elevene har oppnådd kompetansemålene som finnes for videregående, og sikre at utgangspunktet for videre søking til opptak til høyere utdanning er rettferdig på tvers av skoler over hele landet.

Jeg er ikke veldig bekymret for selve eksamenstreningen, men det man kan være bekymret for er selve kunnskapsnivået.

Les også: “Ansatte slipper gebyr på biblioteket: Studentene må betale”