Disse studentene klager mest

Jusstudentene troner øverst på klagetoppen. Forrige semester registrerte jusfakultetet 858 sensurklager. Det tilsier 20 klager for hver 100. jusstudent. Det er klart mest av alle fakultetene ved Universitetet i Oslo (UiO), Høgskolen i Oslo og Akershus og Westerdals.

Alle klagene koster flesk. Jusfakultetet måtte punge ut 1,4 millioner kroner for å lønne eksterne klagesensorer i 2015.

– I tillegg kommer all tiden fakultetets egne lærere bruker på klagesensur, påpeker Erling Hjelmeng, studiedekan ved Det juridiske fakultet.

Fakultetet benytter seg av to sensorer, både ved førstesensur og klagesensur. De beregner et sted mellom to og to og en halv time per besvarelse, fordelt på begge sensorene.

I klagesensur er det påkrevet å ha to sensorer. Mange læresteder og fakulteter benytter seg vanligvis bare av en sensor ved førstegangssensur.

Klagekultur

Jusen har i flere år ligget på klagetoppen. Studiedekan Hjelmeng tror den vedvarende klagekulturen skyldes det voldsomme karakterpresset ved studiet.

– Våre studenter er veldig opptatte av karakterer, og der har fakultetet og Juridisk studentutvalg tatt grep for å dempe karakterpresset. Men mange tror fortsatt at de må ha toppkarakterer for å få en skikkelig jobb, sier Hjelmeng.

Andelen klager svinger fra år til år. Årets tall er en nedgang fra høsten 2012, da jusfakultetet rapporterte om 25 klager per 100 studenter.

Mindre karakterpress

Ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV) er det langt mindre vanlig å klage. Her sendes det inn kun 5 klager per 100 student. Dekan Berit Karseth peker på mindre karakterpress når hun skal forklare den store forskjellen mellom fakultet hennes og jusen.

– På jusen har karakterene mye å si for hvilken jobb man får. Hos oss har ikke karakteren en like stor betydning, med mindre du ønsker en forskerkarriere, sier hun.

– Oppmuntrer dere studenter til å klage dersom de mener at de fortjener en bedre karakter?

– Klaging er et ansvar som ligger på hver enkelt student. Studentene må sette seg inn i emneplanene og pensumlister for å se om det er grunn til å klage. Studentene kan selvsagt også be om begrunnelse for karakteren før de bestemmer seg for å klage, sier hun.

Hun vet ikke hvor mye penger fakultetet hennes bruker på klagesensorer.

– Det har vi ikke regnet på, men beløpet er nok ikke så høyt.

Les også:-Jusstudiet svikter studentene

Lønner seg å klage

Sommeren 2014 påla Kunnskapsdepartementet alle læresteder å innføre blind klagesensur. Det betyr at klagesensor ikke lenger får vite hvordan den første sensoren vurderte eksamen, og studenten kan heller ikke sende inn en begrunnelse for klagen.

Den nye ordningen har gjort det mindre lukrativt å klage på karakteren enn før. Men statistikken viser likevel at de fleste som klager går opp i karakter. [Statistikk Universitas har hentet inn fra UiO](2) viser at femti prosent av de som klagde fikk endret karakteren sin forrige studieår. Av disse fikk to av tre en bedre karakter etter klagen.

Til sammenligning fikk bare én av fire endret sin karakter under det gamle systemet, i studieåret 2013-2014. Blant disse fikk ni av ti en bedre karakter etter klagen.

Blind klagesensur

Flere ved Det juridiske fakultet er misfornøyd med blind klagesensur. Professor Hans Petter Graver mener ordningen med blind klagesensur faglig sett er lite forsvarlig.

– Ordningen svekker studentenes rettssikkerhet, sier han.

Sensur innebærer alltid utøvelse av et skjønn, og ved ethvert skjønn kan det forekomme menneskelige feil og uenighet, mener han.

– Den beste ordningen når man skal øve kontroll med et skjønn er at det gis en begrunnelse for det, og at denne begrunnelsen etterprøves i en klageomgang. Da blir den samlede sannsynligheten for feil mye mindre, og sannsynligheten for at feil rettes opp ganske stor, sier han.

Fem på jusen

– Hva er den beste karakteren du har klaget på?

Flavia Lafeta Risbeiro Hauge, 26 år sjette året

– Jeg har aldri klagd på noe høyere enn C. Jeg synes det er kjipt at vi får så lite konkret informasjon om hva som kreves på eksamen. Jeg har møtt mange virkelig smarte folk som er usikre på hvordan de kan gjøre det bedre.

Naila Parveen, 22 år, tredje året

– Den beste karakteren jeg har klagd på er en C. Da gikk jeg opp til en B. Jeg tror grunnen til at jusstudenter klager så mye er at de har veldig høye forventninger. Personlig ville jeg aldri ha klagd på en B, men de 10-15 mest populære jobbene krever nok at du har A i snitt.

Amund Skard, 27 år, fjerde året

– Jeg har aldri klagd. Det er veldig karakterpress på jusen så det er ikke rart at så mange klager, men personlig bryr jeg meg ikke så mye om presset.

Ingvild Henny, 22 år, tredje året

– Jeg har ikke klagd selv, men det er veldig mange som gjør det. Inntrykket mitt er at de fleste ikke får endret karakteren. Jeg har vurdert å klage på karakterer, men det er jo så få som får endret de.

Lavrans T. Spiteri, 22 år, fjerde året

– C er den beste karakteren jeg har klagd på. Jeg tror ikke det lønner seg å klage. De fleste jeg kjenner som har klagd har gått ned i karakter.