BI-studenter fikk uleselige eksamensoppgaver
Studentene møter ingen forståelse hos ledelsen. Under kan du lese eksamensteksten i faget Markedskommunikasjon høsten 2009. Alle skrivefeil finnes i orginalteksten.
– Den ene klagen har jeg ikke fått noe respons på i det hele tatt, og på den andre klagen fikk jeg et arrogant og spydig svar tilbake, sier Anja Wahl Eide, fagansvarlig ved linjeforeningen Kultur og Ledelse ved Handelshøgskolen BI.
Studentene ved Handelshøgskolen BI er oppgitt over flere av eksamensoppgavene de fikk utlevert i forrige eksamensperiode, høsten 2009. I oppgavene skal det ha vært så mange setningsoppbyggings-, komma- og særskrivingsfeil at det var vanskelig å skjønne oppgavetekstene.
De fagansvarlige ved linjeforeningene på BI har mottatt flere klager fra frustrerte studenter. Wahl Eide mener at det generelt sett tar alt for lang tid å få kontakt med eksamenskontoret på BI.
Måtte ty til engelsk
Da studentene ble forvirret av de norske oppgavetekstene, sammenliknet de dem med de engelske versjonene, for å prøve å få en bedre sammenheng og grep om hva man egentlig spurte om i oppgaveteksten.
– Flere av oss brukte mye energi og lang tid på å tolke oppgavetekstene, og det er verdifull tid når vi helst vil jobbe med å skrive en god eksamensbesvarelse, sier Tine Rakstad, student ved kultur og ledelse.
Hun forventer at BI får bedre rutiner på å sjekke at eksamensoppgavene er korrekte og feilfrie i fremtiden.
– Det bør være mulig å kunne regne med bedre kvalitet på oppgavene når vi betaler så mye for å gå her. Det er lite motiverende å skulle gjøre seg flid med en eksamensbesvarelse, når det er så tydelig at BI ikke har gjort seg flid med oppgaveteksten, sier Rakstad.
BI snudde
I den ene klagen, som ble sendt 15. januar 2010, står det blant annet at «fra studentenes synspunkt er det lite motiverende å jobbe med en oppgave der oppgaveteksten inneholder så mye feil. Elevene bedømmes selv delvis ut fra språk, det er derfor lite inspirerende å få utdelt en slik oppgave. Mange sitter igjen med et inntrykk av at oppgaven ikke har blitt korrekturlest og kvalitetssjekket. På en høyskole som BI, forventer vi et høyt nivå på eksamensoppgavene.»
Videre ble det klaget på særskrivingssfeil, dårlig setningsoppbygging, og at oversettelsen fra engelsk til norsk var svært dårlig.
Universitas tok kontakt med Handelshøgskolen BI fredag 26. februar, og fikk tilbakemelding tirsdag 2. mars om at eksamenskontoret ikke hadde mottatt denne klagen. Etter at Universitas videresendte en kopi av hele Eides klage, kunne de likevel bekrefte at de hadde mottatt klagen, og sa videre at den ble behandlet som en klagesak.
Flau over rutinene
Ved Studentforeningen ved BI (SBiO) forteller de at de tar klagene de får på alvor og at de nå jobber med å få ledelsen til å forbedre kvaliteten på eksamensoppgavene. Bachelorkammeret, et møteforum mellom alle fagansvarlige for hver av linjene på BI og fagansvarlig i SBiO, har kvalitet på eksamen og innleveringsoppgaver som et av sine satsningsområder.
– Vi holder nå på å kartlegge problemene og finne ut hvordan de skal gå frem for best mulig gjennomslag, sier Mina Hajdarovic, fagansvarlig i SBiO.
Hun mener at kvaliteten på eksamensoppgavene ved BI stort sett er bra, men vil jobbe for å få BI til å luke bort slike tilfeller.
– Når man avlegger eksamen er man gjerne nervøs fra før av, og da er det synd at sånt hender. Jeg synes det er flaut at BI ikke har bedre rutiner på kvalitetssikring av eksamensoppgavene før de blir gitt ut. Dette er noe vi i ledelsen 2010 skal jobbe for, og administrasjonen på BI burde satse mer på, sier Hajdarovic.
Døm selv
Del 1. Det norske markedet
Utvikle en profil for Moods’ målgruppe og diskuter den.
Hvordan er merket posisjonert (med tanke på produkt nytte og orientering) overfor valgte målgruppe/ne? Diskuter styrken og svakheten ved denne posisjoneringen.
Hva er kommunikasjonsmålene? Diskuter den taktikken Moods bruker for å nå sine kommunikasjonsmål.
Diskuter hvilke prosess responser kommunikasjonen antageligvis vil skape hos kundene.
Diskuter markedskommunikasjonen i henhold til hvordan den bygger Moods til et en sterkere markevare. Relater dette til integrert markedskommunikasjon og inkluder minst følgende emner i din diskusjon:
i. Kommunikasjonsmål
ii. Kreativ taktikk
iii. Konsistens
iv. Merkeoppmerksomhet
v. Holdning
Del 2. Det amerikanske markedet / USA
Diskuter hvordan vil de norske fortellingene og Moods ironiske sans og kontraster kunne overføres til et amerikansk publikum.
Diskuter konsekvensene av å modifisere Moods konsepter for amerikanske markedet. Hvordan kan Moods konseptet omarbeides konseptet slik at et amerikansk publikum kan forstå og relater seg til konseptet uten at Moods må gå på akkord med sitt originale konsept?
Når dere besvarer denne oppgaven må dere ikke under noen omstendigheter kontakte Moods of Norway, deres konkurrenter, byråer som jobber med dem, også de som er sitert i case teksten. Forsøk på dette vil bli rapportert til fagansvarlig i dette kurset. Det er imidlertid anbefalt at dere går inn på (nettadresse) og på den amerikanske Facebook gruppen (nettadresse) for å få forståelse for Moods konseptet.
Denne oppgaven kan besvares ut fra den informasjonen som er i oppgaveteksten og i læreboken. Ta forutsetninger der du mener at du trenger mer informasjon enn det som er i oppgave teksten. Dette betyr ikke at det er forbudt å innhente informasjon du mener er relevant, slik som andre web sider for uten de som er angitt i caset og i vedleggene. Dette er ment som et hint om at du vil bli evaluert på hvor godt du kan bruke pensum og ikke på hvor god du er til å samle annen informasjon.