56 prosent stryk

– Dette har dere lært. Det burde være enkelt.

Sensor er ikke nådig med studentene som tok konteeksamen i FRM 3010 tidligere denne måneden. De er samlet for å gå igjennom eksamensoppgaven. Stemningen i auditoriet er trykket av et nedslående resultat: 9 stryk, 4 E, 2 D og 1 C. Dette gir en strykprosent på hele 56 prosent, og et karaktersnitt mellom E og F.

Uten bestått eksamen får studentene begrenset rett til å studere videre. De får bare tatt ett av de to emnene de skulle tatt inneværende semester, og får heller ikke gjennomføre et halvårs praksis til høsten. I realiteten blir de nesten ett år forsinket i studieløpet.

– Dette er et profesjonsstudium, hvor nye emner bygger på de foregående. Derfor kan vi ikke tillate studentene å gå videre som normalt, sier Tom Caspersen, studiekonsulent ved Farmasøytisk institutt.

Forskjellsbehandling?

Studentene føler seg urettferdig behandlet sammenliknet med studentene som tok ordinær eksamen i november.

– Oppgaven var mer komplisert enn den som ble gitt på den ordinære eksamenen. Vi fikk spørsmål om noe vi ikke hadde hatt på pensum i dette emnet. Dessuten var tiden var alt for knapp i forhold til arbeidsmengden, sier en student.

På konteeksamen hadde studentene fått i oppgave å lage et produksjonsskjema for et legemiddel. Denne delen av eksamen telte 2/3 av det totale resultatet, og var den oppgaven som felte de fleste av de som strøk. Før jul utgjorde produksjonsskjema bare 1/6 av eksamen. I tillegg til selve eksamenssettet, reagerer studentene på det de opplever som en urettmessig streng vurdering av eksamensbesvarelsene. Enkelte oppgir at de hadde nok poeng til å stå, men at de ble strøket på grunn av et dårlig helhetsinntrykk.

– Det er riktig at noen av studentene fikk nok poeng til ståkarakter, men etter en totalvurdering ble de strøket på grunn av alvorligheten i de feilene som ble gjort. Disse studentene får et tungt ansvar for liv og helse når de går ut i arbeidslivet. Vi kan ikke kompromisse med pasientsikkerhet, sier Solveig Kristensen, sensor og emneansvarlig på det aktuelle emnet.

Hun mener årsaken til den høye strykprosenten ligger hos studentene.

– Oppgaven var normal og rettferdig. Vi var to personer som laget oppgaven. De individuelle besvarelsene ble dessuten vurdert av en tilsynssensor. Åtte av studentene som strøk på konteeksamen hadde allerede strøket på ordinær eksamen, så det er snakk om svake studenter i utgangspunktet, sier Kristensen.

Eksamen som kontrollmekanisme

Resultatene fra ordinær eksamen var heller ikke særlig imponerede. Ikke en eneste student fikk A, og strykprosenten var på hele 17 prosent.

– Er undervisningen for dårlig?

– Vi hadde lagt alt til rette for at studentene skulle vite hva som forventes av dem på eksamen, bedyrer Kristensen. -Hovedproblemet var at studentene mangler grunnleggende regneferdigheter, noe som resulterte i grove feil som i det virkelige arbeidsliv kunne blitt fatale. Men det er klart vi lærer av sensureringen, og vi kommer til å prøve å stimulere studentene gjennom flere praktiske øvelser neste gang.

Studentene vil ikke heise det hvite flagget riktig enda. De krever en løsning som kan forhindre at de blir forsinket i studieløpet. Flere har signert et felles brev til Farmasøytisk institutt, hvor de klager på eksamensordningen og eksamensresultatet. Mange vurderer å levere individuelle klager på karakteren de fikk.

– Må jobbe i stedet

Etter gjennomgangen av eksamen er det mye frustrasjon og fortvilelse å spore blant studentene.

– Hva gjør dere hvis klagen ikke når gjennom?

– Jeg må vel ta meg en jobb eller studere noe annet mens jeg venter på å få ta eksamen igjen, sier en student oppgitt.