Bachelor eller videregående-elev?

Jeg er enig med undervisningsleder Tor Egil Førland (Universitas 28. januar) i at IAKH tilbyr en forholdsvis variert meny når det gjelder vurderingsformer på eksamen. Jeg er derfor ikke først og fremst ute etter å kritisere IAKH. Men med sitt brede pensum, var «Eldre global historie» for meg det beste eksempelet på et fag hvor fire timers skoleeksamen synes uheldig.

Hvorfor min misnøye overfor skoleeksamen? Et par grunner til at jeg mener en bør ha mer varierte vurderingsformer:

1) Arbeidsmarkedet. Det er et uttalt mål at bachelorgraden skal være en selvstendig grad, og at den skal være relevant for arbeidsmarkedet. Hvis en virkelig ønsker at flere begynner å jobbe etter endt bachelor, kunne det vært en fordel om studentene ble prøvet på måter som minner mer om hva som venter de i arbeidslivet. For å overdrive litt: Å sitte på et jobbintervju og si «Jo, jeg er veldig god til å sitte for meg selv på lesesalen i en 3-4 måneder, for så å besvare en essayoppgave» – det er ikke den type arbeidsoppgaver som venter de fleste av oss. Muntlig evaluering er så å si fraværende, selv om det i mange arbeidssituasjoner er vel så viktig som skriftlige fremstillingsevner.

2) Pensum. Skoleeksamen er ikke stedet for å være kreativ. Det er heller stedet hvor en skal gjengi hovedargumentene fra pensum, og man får pluss for å referere til konkrete verker. Imidlertid befinner det mest interessante stoffet seg ofte utenfor pensum. En kan selvfølgelig trekke inn dette på en skoleeksamen også, men det er mer risikabelt. Lengre hjemmeoppgaver hvor studentene selv må leke forskere og velge seg ut de beste tekstene er langt mer utfordrende og stimulerende.

Et bachelorstudium på SV-fakultetet er som allmennfag på videregående: Etter tre år har man blitt litt smartere, men noe arbeidsliv er man ikke klar for. Mer varierte vurderingsformer vil bidra til å øke bachelorenes sjanser til å skaffe seg relevant arbeid.