Professor vil gjenninnføre skoleeksamen – viserektor avviser

I en kronikk i Khrono forrige uke skriver Professor Emeritus ved Handelshøgskolen i Innlandet, Håvard Teigen, at juksesakene som har dominert nyhetsbildet de siste ukene er et resultat av en systemsvikt på tvers av hele den høyere utdanningssektoren. 

Ifølge professoren eksisterer det en bedriftsøkonomisk tankegang hos institusjonene som har ledet til en negativ utvikling over flere tiår. Nå mener han det haster å gjeninnføre skoleeksamen og muntlige prøver.

Akuttmedisin

Teigen mener at lanseringen av tekstmodeller med kunstig intelligens markerer et punkt i historien hvor det er på tide å stoppe opp og få kontroll, inntil man har funnet tilstrekkelige metoder for å legitimere oppgavebesvarelsene på.

– Ved mindre oppgaver må vi gjeninnføre skoleeksamen, og ved større arbeid må det avholdes muntlig prøving der studentene viser at de kan stå inne for tekstene de har skrevet. Noe annet er uansvarlig.

I kronikken viser Teigen til eksempler fra BI, UiO og UiB hvor det avholdes hjemmeeksamener hvor universitetet ikke har mulighet til å sjekke at studentene har skrevet tekstene selv.

Han innrømmer likevel at det kan være noen svakheter ved å gjeninnføre skoleeksamen i alle fag.

– Det kan føre til puggelesning. At lærdommen man kan spytte ut den ene dagen går i glemmeboka dagen etterpå. 

Professoren er derfor ikke tilhenger av at skoleeksamen får det omfanget det hadde før. Han understreker likevel at inntil man finner bedre løsninger for å takle problemene med KI-teknologien, vil det være nødvendig med en gjeninnføring.

– Vil det være tilstrekkelig at studentene kun har blitt prøvd i en slik form før de eventuelt skal skrive en bacheloroppgave?

– Mindre oppgaver i den vitenskapelige sjangeren kan avholdes som arbeidskrav, ikke som formell eksamen, hvor studentene også får tilbakemeldinger.

Teigen mener også at muntlige høringer bør innføres permanent i forbindelse med større akademiske arbeider, slik som bachelor- og masteravhandlinger.

Vurdering av kompetanse

Professoren frykter også at arbeidsgiverne kan miste tilliten til høyere utdanning og innføre egne prøver i forbindelse med ansettelser. 

– Det er en forferdelig situasjon hvis høyere utdanning mister legitimitet på den måten, sier han.

Viserektor for utdanning ved Universitetet i Oslo (UiO), Bjørn Stensaker, anerkjenner at universitetene har en viktig sertifiseringsfunksjon, og at UiO må være ansvarsbevisst på det feltet. 

Han er imidlertid uenig i oppfordringen til Teigen om å gjeninnføre skoleeksamen. 

– Sertifiseringsfunksjonen er viktig, men den kan ikke overskygge all annen kompetanse studentene trenger. Vi ser at arbeidslivet er i endring, og at studentene som slipper ut i samfunnet trenger en bredere kompetanse. 

Stensaker viser til at bedrifter etterspør arbeidstakere som er vant med å jobbe prosjektbasert og i grupper. Han mener det er viktig at studentene vurderes og får trening i slik kompetanse også i utdanningen. 

Masseproduksjon

Et eksempel Teigen trekker frem i sin kronikk er fra masterprogrammet i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han beskriver programmet som en «masseproduksjon» av studenter, og kritiserer at masteravhandlingene ikke lenger krever muntlig vurdering. 

– Vi kan ikke ta inn så mange studenter dersom vi ikke har ressurser til å utdanne dem ordentlig, sier Teigen.

Stensaker vil på sin side trekke frem jus som et fint eksempel på hvordan man kan forberede studentene på hva som venter dem i arbeidslivet. 

– Jus et eksempel på et fagmiljø som jobber systematisk med å tenke nytt om hvordan vi tester studentenes kompetanse, sier Stensaker før han utdyper:

– De har, ikke minst gjennom Senter for fremragende utdanning, arbeidet med nye eksamensformer hvor andre typer juridisk kompetanse kommer til uttrykk, blant annet ved flere praktisk retta oppgaver. 

Ingen slipper unna

Stensaker sier han ikke deler Teigens bekymring for legitimiteten til de høyere utdanningsinstitusjonene. 

– Det handler om at hvis vi ser på alle eksamenene som avholdes på Universitet i Oslo, så er omfanget av fuskesaker relativt beskjedent. Det jeg vil påstå er at studenter flest ikke jukser.

– Men hvordan vet du det, hvis man ikke etterprøver hjemmeoppgaver med muntlige vurderinger?

– Det tror jeg ut ifra de harde tallene vi faktisk ser. Vi har systemer som plukker opp ganske mye. Hos oss er det sånn at i løpet av sitt studieløp så vil studentene testes i mange vurderingsformer, herunder både skoleeksamener og muntlige prøver. Det er ingen som slipper unna. 

Likevel avviser Stensaker at det fra sentralt hold skal vedtas krav om skoleeksamener eller muntlig prøving ved alle vurderinger. De vurderingene må tas på fakultet- og instituttnivå, mener han.

– Den linjen vi har lagt oss på skal vi fortsette å ha. Det er en del ting som kan være juks, men det er viktig å åpne opp for skjønn og kvalitativ vurdering. Det er også viktig for våre studenters rettssikkerhet.

Teigen mener derimot at UiOs holdninger til kunstig intelligens ikke er kritisk nok.

– Vi har vært naive i Norge når det gjelder ny teknologi. Det blir sterkere og sterkere dokumentert lenger nede i utdanningssystemet, der vi har fjernet lærebøker og kjøpt iPad i stedet. Det har vi feilaktig trodd er å være fremoverlent, sier den nå pensjonerte professoren.

Økonomiske motiv

Teigen påstår at det er bedriftsøkonomiske hensyn som ligger til grunn for at det har blitt færre muntlige prøver av avhandlinger i løpet av hans tid i utdanningssystemet. 

Han viser til at institusjonene og de undervisningsansvarlige tjener på å uteksaminere flest mulig studenter fortest mulig, og at de dermed har insentiv til å redusere kravene for å få en oppgave godkjent. 

– Hvorfor er det ikke blitt skrevet flere artikler som den jeg skrev i Khrono? Jo, fordi vi er mer eller mindre syndere, alle som har vært med på det, sier professoren.

De økonomiske motivene har ifølge professoren ledet til et større omfang av hjemmeoppgaver, færre muntlige høringer og økte muligheter for juks. I har han også opplevd at man får kortere og kortere tid til å sensurere oppgavene.

Stensaker avviser anklagen om at det er økonomiske motiv som ligger til grunn.

– Jeg hører stadig at vi tar snarveier, men jeg har ikke sett noen gode studier på at vi tar snarveier og at den økonomiske logikken dominerer i forhold til kvalitet. Jeg vil gjerne se de empiriske studiene som dokumenterer det, avslutter han.