– Det er en helt annerledes måned

Dagens siste solstråler reflekteres i teksten «kjærlighet til alle, ikke hat mot noen», som pryder veggen ved inngangen til Baitun Nasr-moskeen på Furuset hvor Universitas møter Rabea Huma Qaisrani (24). Lukten av koriander og kanel kan kjennes helt ut der vi står på parkeringsplassen. Ved inngangen står det fire menn som ønsker velkommen til bønn og mat.

– Wa aleikum al-salam, sier hun og nikker høflig til noen eldre kvinner som går forbi.

Qaisrani kjenner nesten alle i moskeen. Her har hun gått på søndagsskole hele barndommen. Familien kommer ofte hit under Ramadan.

– Nå er jeg ganske sulten, sier Qaisrani. Hun studerer midtøstenstudier og medisin ved Universitetet i Oslo. Hun er egentlig på utveksling i Egypt, men er hjemme under ramadan. Nå er hun klar for iftar, å bryte fasten.

– All mat smaker helt himmelsk når man bryter fasten.

Men det er ikke fokuset på mat og fasten fra mat og drikke som er det viktigste for Qaisrani under ramadan. Det er fokuset på tro, Gud og koranen hun ønsker å trekke fram.

– Jeg faster for den biten. Mange vet om fokuset på å ikke spise og ikke drikke. Men for meg er det viktig å sette av tid for å reflektere og forbedre meg selv, fortsetter hun.

Id al-fitr under nymånen

Ramadan er den niende måneden i den muslimske månekalenderen, og avsluttes med id al-fitr. Når id vil markeres i år er det ingen som vet enda. Hvilken dag id faller på avgjøres nemlig av måneobservasjoner i Mekka. I år lander den enten på fredag eller lørdag, avhengig av når nymånen viser seg.

I løpet av måneden spiser og drikker ikke muslimer fra soloppgang til solnedgang. I tillegg velger mange, slik som Qaisrani, å ha større fokus på Gud og troen sin.

– Jeg leser også mye mer i koranen. Det er jo det vi feirer under ramadan, at Muhammed fikk koranen åpenbart.

Bønn er også ekstra viktig under ramadan. Selv om hun ikke har tid til å be så mye som hun skulle ønske i en ellers hektisk hverdag, prøver Qaisrani å be fem ganger under ramadan.

– Jeg setter nå rutinene rundt ramadan. Hver dag står jeg opp til bønnetimen klokka tre på natta. Rutinen min er annerledes enn i hverdagen, det får meg til å huske at det er en helt annerledes måned.

– Får en boost

Idet Qaisrani tar oss med inn i moskeen, må Universitas’ utsendte skille lag. Bare den kvinnelige journalisten får følge Qaisrani videre. Det er nemlig et eget rom for kvinner og et eget for menn i moskeen. Imamen holder en bønn for mennene i overetasjon, som ljomer på høyttalerne rundt om i lokalet.

Qaisrani tar av seg skoene, og går barbent ned i kvinnenes bønnerom. Der sitter kvinner i alle aldre på stoler og på bakken og ber sammen. Quisranis mor Mubashra Mubarka kommer og setter seg sammen med oss.

– Jeg har fått min tro hjemmefra, men etter jeg ble voksen, har jeg satt jeg mer pris på den. Det gir en ny nyanse i livet, sier Qaisrani.

Fra tidlig alder dro hun hver helg med familien til moskeen.

– Vi snakket mye om hvordan man skulle være et så godt menneske som mulig. Fokuset var på å være snill og medmenneskelig.

Dette er noe hun har tatt med videre i feiringa av ramadan, også nå når hun gjør mer alene. For Qaisrani gir det henne en mulighet til å bruke tid på noe viktigere enn henne selv.

– Jeg synes det er fint å ha muligheten til å kunne flytte fokuset fra meg selv. Det er noe der ute som er større.

– Man blir reflektert. Jeg tenker over verdiene mine og hva jeg faktisk mener om ting. Man må gå i seg selv og prøve å bli et bedre menneske, fortsetter hun.

Rutinene, fokuset og tiden til refleksjon påvirker Rabea Huma Qaisrani også i tiden etter ramadan og id. Hun opplever at troen styrkes etter en måned med faste.

– Man faster i 30 dager og etter det har man en ekstra giv, en slags boost man lever litt på resten av året, sier hun og fortsetter:

– Og det er det fine med det. At ramadan kommer hvert år. Man kan jo alltid miste fokus, men så får man sentrert seg igjen under ramadan.

Ingen faste med mensen

Sana Omed (19) er i likhet med Rabea Huma Qaisrani en ung muslimsk kvinne i Oslo. Hun studerer også midtøstenstudier og feirer ramadan. Til forskjell fra Qaisrani kan ikke Sana Omed faste akkurat nå. Hun har nemlig mensen.

– Jeg prøver å ikke tenke på det som en kjip ting, og heller se det positive ved det. Jeg er oppvokst med det, det er bare sånn det er, forteller hun.

Sana Omed fikk mensen tirsdag forrige uke, og kan ikke faste lenger. Slik er det også med syke, gravide, og folk som ammer eller reiser.

– Noen blir jo veldig slitne og man kan bli dårlig når man har mensen. Man vil ofte ha vann og noe varmt, og kanskje sjokolade. Da velger jeg å se på det som en fin ting at man slipper.

Fellesskapet rundt ramadan er også noe Sana Omed tar opp. Da hun fastet, brøt hun fasten med venner. Selv om ikke alle fastet, ventet alle på hverandre så de kunne ha iftar sammen, forteller Omed. Dette kan også påvirkes av mensen, fortsetter hun.

– Hvis venninnen min og jeg har mensen på forskjellige tidspunkt under ramadan, så kan det være litt kjipt. Da kan vi jo ikke faste sammen.

Føler seg nærmere Gud i bønnen

Sana Omed har fastet siden hun var ung. For henne er ramadan en tid hvor man skal vise mer kjærlighet, være tålmodig og ikke dømme andre. Sana forsøker i likhet med Qaisrani å be fem ganger om dagen under ramadan.

– Jeg våkner til sahor, så ber man alfajer, som er morgenbønnen.

Ved al-dohr og al-asr, som er de to bønnetidene midt på dagen, ber Omed hjemme i leiligheten sin på Blindern. Hvis timeplanen på skolen krasjer med bønnetidene, tar hun det opp igjen senere.

– Etter mahgrib, som er solnedgang, er det nattbønn: al-isha.

Den ekstra tiden brukt i bønn påvirker Omed.

– Jeg føler meg nærmere Gud når jeg ber mer i ramadan.

Sana Omed bruker ikke hijab, men har vokst opp i en religiøs familie. Hun mener at man særlig under ramadan ikke skal dømme andre muslimer for hvordan de velger å uttrykke seg religiøst.

– Jeg synes at man skal fokusere på sin egen tro. Man skal ikke blande seg opp i hvordan andre velger å praktisere islam.

For Omed er troen noe personlig. Gjennom hele livet har hun balansert det å være ung norsk kvinne med troen og kulturen sin.

– Religion er personlig, man velger litt selv det man vil fokusere på. Så lenge man er et godt menneske går det fint.

Tilbake på moskeen bryter kvinner og barn plutselig ut i prat og latter. Solen gikk ned klokken 20:42, og imamens bønn er slutt. Kvinnene reiser seg fra bønn og tar av seg hijaben. Qaisrani følger oss ned til den store mathallen.

Etter i kveld er det bare få dager igjen før fasten er over. Praten stiger mens vi trasker i sokkelesten mot mathallen, på vei mot dagens første måltid.

– Nå gleder de seg til å spise, ler Qaisrani.

– Det er saag paneer til middag.