Tar opp kampen mot juristene
Isis Sunniva de Leon mener loven gir henne rett på en bedre tilrettelagt eksamen. Juridisk fakultet er ikke enig.
– Det kan ikke være slik at vi i 2010 nekter folk med dysleksi muligheten til å bidra til verdiskapning i samfunnet, sier Isis Sunniva de Leon.
Hun strøk på jusseksamen i desember 2009, i sitt tredje år på studiet. I våres gav Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) henne avslag på en søknad om å få hjemmeeksamen og muntlig eksaminasjon, i stedet for en seks timer lang skoleeksamen. Nå søker hun igjen, og ber fakultetet se på tidligere praksis.
– En dyslektisk student fikk i 2008 ta en slik eksamen som jeg ønsker. Hun er nå ferdig utdannet jurist, forteller de Leon.
12. oktober klokken tolv demonstrerer de Leon og hennes støttespillere utenfor Stortinget. Slagordet er «Ja til utdanning for dyslektikere». Erna Solberg, Studentforeningen for dyslektikere og Norsk studentorganisasjon (NSO) skal holde appeller.
Sterk støtte
De Leon har fått sterk støtte i kampen for å fullføre utdanningen hun alltid har drømt om. Blant annet fra Erna Solberg, som selv er dyslektiker.
–Det juridiske fakultet burde ta seg sammen.
Erna Solberg
– Det juridiske fakultet burde ta seg sammen. Det viktigste er at man produserer gode jurister. Hvis det krever tilrettelegging, må man gi det. Det er viktigere å få alle gjennom utdanningssystemet, enn å gi alle likebehandling, sier Solberg til Universitas.
Hun mener fakultetet viser manglende forståelse for hovedproblemet.
– Det viktigste burde være at man måler kunnskapen din, ikke tiden du bruker. En slik holdning bidrar til å sperre folk ute fra arbeidslivet.
Ikke sammenliknbart
Studiedekan ved Det juridiske fakultet, Marit Halvorsen, mener det ikke er relevant at en dyslektisk jusstudent ved fakultetet tidligere har fått den tilretteleggingen de Leon ønsker.
– De to sakene er ikke sammenliknbare. Jeg kan ikke kommentere dette ytterligere på grunn av min taushetsplikt, sier Halvorsen.
I et av avslagsbrevene de Leon mottok fra fakultetet vektlegges det at en tilrettelegging åpner opp for å måtte gi flere studenter samme tilbud. Dette er ifølge fakultetet ikke ønskelig. Marit Halvorsen avviser imidlertid at det er økonomiske hensyn som er årsaken til de Leons avslag.
– Vi har vurdert søknaden grundig i samarbeid med fagfolk, og med Studieseksjonen, men har funnet at hun ikke kvalifiserer for den tilretteleggingen hun ber om. Som jurist må man være i stand til å produsere tekster, og som regel innenfor gitte frister, påpeker Halvorsen.
Hun mener at hjelpemidlene fakultet tilbyr er gode nok. Fakultetet tilbyr diktafon, skrivehjelp og PC med retteprogram.
– UiO skuffer
Leder for Studentforeningen for dyslektikere på Blindern, Ola Grønning, påpeker at de klassiske hjelpemidlene ikke er nok i alle tilfeller.
– Enkelte trenger mer. Dysleksi er veldig individuelt. Å gi en standardløsning på et individuelt problem er ikke en god løsning, sier Grønning.
Han mener at UiO ikke er fleksible nok, og ikke kjenner dyslektikerproblematikken godt nok.
– I det lange løp er det utdanningsinstitusjonene selv som taper på dette. Studenter faller fra, og fullfører ikke på normert tid, sier Grønning.