Dyreforsøk med dilemma

DYREFORSØK: – Vår erfaring er at det ikke er noen dokumentert nødvendighet knyttet til å bruke forsøksdyr i undervisning, sier Anton Krag, vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen.

Ved Norges veterinærhøgskole (NVH) brukes og avlives mellom 35-50 dyr årlig i undervisningen. Gode, alternative metoder har imidlertid gjort at flere veterinærutdannelser rundt om i verden har gått bort fra bruk av forsøksdyr. Slike alternativer kan være datamodeller, fysiske dukker som kan brukes til å sette sprøyter på, eller mer avanserte datasimulatorer som er koblet til fysiske modeller. I tillegg kan man øve seg på dyr som har dødd på andre måter, for eksempel ved naturlig død.

Krag mener det er viktig å skille mellom bruk av forsøksdyr i forskningsøyemed, og i undervisning hvor man ikke skal tilegne seg ny kunnskap, men illustrere noe som allerede er bevist.

– Lærere og professorer hevder det er nødvendig å bruke forsøksdyr, men tvert i mot viser studier at alternativer til dyr fungerer like bra, og til og med bedre i mange tilfeller. Det kan være at studenter kvier seg og synes det er ubehagelig, og derfor fokuserer mer på at det er et levende dyr, og på sine motforestillinger mot det, sier han.

Krag understreker også at det er færre muligheter for prøving og feiling med dyr sammenlignet med bruk av en datafigur.

– En annen problemstilling er behovet for å bruke dyr i fag som biologi, hvor mange ikke kommer til å jobbe med dyr senere i det hele tatt, sier han.

– Personlig fornærmelse

Solveig Strøm er student på tredjeåret ved NVH. Hun tror lærerne fortsatt mener læringsutbyttet er mye større om man deltar på dyreforsøk.

– De fleste foreleserne er vant til at det alltid er gjort på denne måten, og det kan nesten virke som om de tar kritikk til bruken av forsøksdyr i undervisningen som en personlig fornærmelse, forteller hun.

Krag mener det er et tankekors at undervisning med forsøksdyr som blir avviklet ofte ikke erstattes av en annen form for undervisning.

– Spørsmålet blir jo da om forsøksdyrundervisningen har vært nødvendig, sier han.

Forsøksfritt ikke målet

Forrige måned åpnet Norecopa et nytt nasjonalt fagsenter lagt til forskningsinstituttet Veterinærinstituttet. Norecopa har som mål å sørge for en nedgang i bruk av forsøksdyr, og skal jobbe for å fremme alternative forskningsmetoder. Men et studium fritt for bruk av dyr er ikke noe mål, opplyser Adrian Smith, sekretariatsleder for det nye senteret.

Smith viser til Dyrevernloven, som sier at det er forbudt å bruke levende dyr i undervisningen uten at det er nødvendig i yrkesutdanningen.

– Hvis man ikke trenger å lære praktisk omgang med levende dyr er terskelen kanskje lavere for å bruke alternativer som modeller og datasimulering, sier Smith.

Han mener det kommer helt an på hva som er læringsmålet med studiet.

– Så kan man alltid diskutere det evigvarende spørsmålet om når det er nødvendig med forsøk, og når det ikke er det.

Smith understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag, og at Norecopa er stiftet for å belyse alle sider ved bruk av dyr i forskning i Norge, ikke bare undervisning.

Han forklarer videre at den største gevinsten ved redusere antall forsøksdyr vil være innenfor forskning på fisk, som omfatter over 90 prosent av alle dyr som brukes til forskning i Norge.

Ulike interesser

NOAH er en organisasjon som kjemper for dyrs rettigheter. Siri Martinsen, som er leder i organisasjonen, håper Norecopa vil nå målsettingen om redusert bruk av forsøksdyr. Likevel stiller hun seg avventende til om det vil skje.

– Dette skal være et fagsenter, men det drives av en organisasjon med ulike interesseparter som medlemmer. Blant disse er også parter som har interesser innenfor forsøksdyrindustrien. Med industrien, universitetsmiljøer og myndigheter som interesseparter er det viktig å være bevisst på at noen kan ha interesse i at utviklingen ikke går så fort, påpeker hun.

Martinsen trekker frem at industrien og universitetsmiljøene bruker forsøksdyr i forskning, mens myndighetene legitimerer bruken gjennom lover og regler.

Martinsen ønsker likevel et fagsenter som Norecopa velkommen, og setter pris på at dyrevernsorganisasjonene nå ikke står alene om å presse på for å få ned antall dyreforsøk. Nå håper hun at medlemmene av organisasjonen vil se at fremtiden er å avvikle bruk av dyreforsøk helt.

– Positivt tiltak

I motsetning til Martinsen er Krag ubetinget positiv til Norecopa, hvor de har en representant med i styret.

– Jeg synes det er et positivt tiltak. Det er en konsensusplattform som betyr av vi jobber sammen med alle de andre medlemmene, sier han, og poengterer at dialog er et viktig verktøy for å komme seg videre med å bekjempe dyreforsøk.

– Vi er realistiske og ser at systemet er avhengige av dyreforsøk. Det er vanskelig å bli kvitt over natten, men vi håper det fortest mulig kan bli erstattet av alternativer.