Reisen til søppelstjerna

Ofte hører jeg snakk om medstudenter som har gravd rundt i matbutikkenes søppel og funnet bøttevis av spennende, spiselig mat – men aldri har jeg selv turt å prøve. Nå som alt er blitt altfor dyrt, er jeg villig til å kaste meg ut på et eventyr for å redusere det allerede hardt pressede matbudsjettet mitt.

Derfor samlet jeg en søppelsulten gjeng som en vinterkveld skal grave rundt i matbutikkers søppel – på jakt etter spiselig mat og noen bunnsolide tips til studenter som ønsker å leve verdige kulinariske liv, men aldri har dratt på dumpster diving før.

Mandag 22:46 

Når klokken egentlig bikker leggetid, finner jeg meg selv traskende bortover Scwheigaards gate for å møte reisefølgets fotograf og eneste med litt søppelerfaring, Tobias. Mens jeg selv aldri har dumpster divet før, har Tobias gjort det noen ganger: 

– En gang fant jeg 20 plater sjokolade, og en annen gang flere kilo med dyr laks! 

Siden jeg ikke vet hvilke matbutikker som kaster best eller mest søppel, og det er vanskelig å finne åpen informasjon om spesifikke steder på nettet, spurte vi kjente og ukjente om tips. Disse ble gitt til oss på én betingelse: Stedene skal forbli hemmelige. Tips én: Snakk med andre som har peiling på dumpster diving, og spør om spesifikke steder å lete. 

Reiseleder Tobias har med tipsene tatt i betraktning planlagt en hel rute, og bestemt at vi skal ta linje 3 mot Mortensrud, som går klokken 23:01. 

Den t-banen må ha kjørt seg vill i tunnelen, for den kommer aldri. Et kvarters ventetid senere er vi på riktig bane, og siste tredjedel av reisefølget, Isabel, hopper på langs veien. Tips to: Forvent å bruke mye mer tid enn forventet.

Mandag 23:31 

Vi ankommer første destinasjon etter en lang t-banetur hvor vi innser at nattens hjemreise ikke ennå er planlagt. Tips tre: Planlegg en hjemreise du garantert rekker. 

– Siste t-bane går 00:21, og siste buss 01:01, sier en litt tvilende Tobias. 

Vi har ikke tid til å tenke på fremtidige problemer, og finner den første matbutikkens avfall. Spente småløper vi bort, åpner lokket og blir møtt av en tømt søppeldunk. 

– Ja ja, vi får gå til neste butikk. Hvor langt unna er den? 

– Tre kilometer, sier Tobias og peker langt, langt ned veien, hvor gatelysene slutter og skogen starter. 

Midt i den snøfylte skogen vandrer vi, og motet renner ut av brystet i det vi går lenger inn i mørket, med foreløpig tomme poser. Etter en lang reise gjennom nevnte skog og over en bro, kommer vi til en ny matbutikk med søpla stående lett tilgjengelig på baksiden av lokalet. 

Vi spurter bort, river opp lokket

I søppelkassens dyp skinner en skatt

– Det er fullt av tulipaner her!

Jeg stuper ned i søpla og finner seks buketter med lilla, oransje og rosa tulipaner. Nydelig! Da er i hvert fall bordpynten på plass. Jeg tar absolutt alle tulipanene jeg finner, for buketter er virkelig en luksus når det er dyrtid. 

Vi sjekker under tulipanene og skimter noe spiselig. En åpnet pose godteribiler. Gjengen jubler, vi har funnet gratis mat! 

Vi kaster oss over posen, men fordi den er åpen og bilene inni er våte, kvier vi oss litt til å smake. Tips fire: Ikke spis åpnet mat. Vi dykker heller ned igjen, og finner bøttevis med paprika og andre spiselige grønnsaker som vi fyller matposene med. Så går vi lykkelige videre til neste butikk.

Mandag 00:35 

Vi fortsetter ferden til fots gjennom nattens kuldefront. Jeg har et hull i min venstre sko og merker på dette tidspunktet, selv med to ullsokker, at foten min begynner å bli våt. Gjennomvåt. Men enda er ikke søppelsulten slukket. 

Det nærmer seg avgangen for siste buss mot omkring sentrum, men vi er blitt forrykte av tanken på mer gratis mat, så vi ignorerer avgangen og går mot enda en butikk. 

– Det er sikkert noe i den store containeren der! hoier Tobias. 

De tidligere butikkene hadde kun små søppeldunker, men nå blir vi møtt med en stor container som har en liten luke hvor søppelet gjemmer seg bak. 

– Hopp inn, det er du som tok oss med på dumpster diving, beordrer Tobias og holder den lille søppelluken åpen. 

Jeg har ikke annet valg enn å ofre meg selv, så jeg hopper inn for å drive med litt ekte søppelgravejournalistikk. Og gjett om det blir fangst igjen. To ost- og skinkesalater som er gått ut på dato. Vi rynker imidlertid på nesen fordi to i reisefølget ikke spiser kjøtt, og en tredje spiser ikke karbohydrater. Dette er en av de store utfordringene ved søppelsanking ved siden av bedervet mat – du finner mat du ikke vil eller kan spise. Så, tips fem: Glem hva du foretrekker av smaker, og ikke vær kresen. 

Lenger ned i containerens mørke finner jeg en uforsvarlig mengde lomper, som alle har gått ut på dato. 

– De kan jeg hvertfall ikke spise, sutrer lavkarbo-kisen. 

Jeg, derimot, priser søppelgudene for alle karbohydratene, fordi det ikke ser ut til at det blir noen proteiner på oss. Ved siden av lompene finner jeg friske grønnsaker og sier meg fornøyd. Jeg klatrer ut av containeren – skoene fullabsorberte av søppeljuice – med en tiltagende redsel for hvordan reisen hjem kommer til å se ut.

Tirsdag 01:23 

Vi går til siste matbutikk som vi har hørt at det er mulig å dumpster dive ved. Alle i følget er trøtte, våte og slitne. Vi går rundt hele butikken, men de har låst godsakene inne. Neste t-bane eller buss hjem går ikke før klokken 05:00, og vi setter oss ned i snøen for å tenke litt på hva vi har gjort. 

Det som fikk meg ut hit, er en nysgjerrighet for hvordan dumpster diving utspiller seg, og hvor tilgjengelig det egentlig er. Med matpriser som har økt med 8,8 prosent det siste året, fikk jeg lyst til å lete etter mat andre steder enn i butikkhyllene. Men her sitter jeg og følget mitt, med poser fulle av paprika og tulipaner, klokken 01:36 det som er blitt tirsdag, med ingen vei hjem. Vi valgte å ikke bruke bil – fordi ingen av oss verken har bil eller lappen – for å se hvor lett det er å dumpster dive med bruk av kollektivtransport. Tips seks: Ha alltid med telt. 

– Skal vi ta en Bolt? 

Alle nikker oppgitt, og vi sjekker om noen vil plukke oss opp. Men tre små journalister med tre poser søppel vil ingen hente. 

– Kjenner dere noen som bor i nærheten, som vi kan kræsje på sofaen til? sier Tobias med døsige øyne og håret fullt av istapper. 

Jeg og Isabel rister på hodet, og Tobias begynner å hakke vekk istappene fra hodet sitt. Etter å ha sjekket alle mulige drosjeapper, finner vi klokka 01:50 en Bolt som vil kjøre oss hjem. Klokken 01:53 sitter vi endelig i en varm bil, med frostbitte tær, Slim Shady på full guffe over lydanlegget og bagasjerommet fylt med formodentlig spiselig søppel.

Tirsdag 14:49 

Etter en kort natts søvn møtes vi igjen tirsdag ettermiddag i Tobias sin leilighet, hvor alle godsakene befinner seg. 

Gårsdagens fangst fordeler seg slik: Tre røde og to gule paprikaer, en pose snack-paprika, to søte spisspaprikaer, et blomkålhode, en pakke salami, en klase cherrytomater, tre purreløk, to bunter vårløk, en og en halv søtpotet, en trekvart frossen agurk, en sopp, en skål jordbær, to pakker speltlomper, to pakker mandelpotetlomper, seks bananer, to håndfuller selleri, en pasjonsfrukt og to ost- og skinkesalater. 

– Men hvor er tulipanene? 

– Hehe, de glemte jeg å ta inn fra balkongen, sier Tobias og peker ut på en pose dekket av snø. 

– Tulipaner tåler ikke minusgrader, forsikrer Isabel oss, og jeg feller ufrivillig en liten tåre over de seks nå frosne tulipanbukettene. 

Jeg sørger ferdig, og etter en runde idémyldring blir dagens meny som følger: en paprikasuppe med overtoner av blomkål og undertoner av søtpotet, med garnityr av fritert purreløk og en skive stekt sopp, en siderett av ovnsbakt asparges, en ost-minus-skinkesalat piffet opp med selleri, og et helt tårn med lomperuller uten fyll. Desserten blir en banan stekt i brunt sukker dandert med halve jordbær og en pasjonsfrukt. Tips syv: Bruk ingrediensene til å løfte opp hverdagsmaten din, i stedet for å lage et komplisert og litt rart måltid. 

Mens vi står med knivene langt inni de myke grønnsakene, innser vi noe vi prøvde å fortrenge tidligere på natten. Redningsaksjonen hjem fra utenfor ring 3, har kostet oss 310 kroner. Har vi faktisk tapt penger på å redde kastet mat?

Klokken 16:38 

Foran oss på bordet står søppelmåltidet klart, som ifølge nettmatbutikken Oda har ingredienser verdt 1353,2 kroner (tulipanbukettene alene er verdt 599,40 kroner!). Vi hiver oss over maten. 

– Det var sykt godt, jeg kunne spist hele gryten, mumler Tobias med munnen full av suppe. 

Jeg og Isabel er også enige i at suppen er god, og de stekte grønnsakene på toppen gjør den enda bedre. Men jeg forstår fort hvorfor aspargesen lå i søpla. Den er myk og smaker litt søplete. Sidesalaten er også nydelig, men det blir bare nok til en liten porsjon til hver. Lompene er det derimot mer enn nok av, og de smaker helt fortreffelig dyppet i suppen. 

– Så? Kommer dere til å dumpsterdive igjen? 

Vi ser på hverandre og begynner å le. 

– Kanskje, men ikke med det første, smiler Isabel, og jeg smiler med. 

Etter å ha analysert vår selsomme natt utenfor ring 3 og regnet på kost-nytten ved hele eksperimentet, har Universitas’ utsendte søppelmatsankere kommet til følgende konklusjon: Timelønnen ble 112,75 kroner per person uten kveldstillegg, men av dette var 50 kroner uspiselige tulipaner. 

62,75 kroner er langt under dagens minstelønn, men hvis du er en pengelens student med tomt kjøleskap som ikke får sove fordi det rumler i magen, er det en fantastisk mulighet at du kan gå og finne spiselig og smakfull mat uten å betale noe for det. Dette er nok en god nødløsning for de utarmede få. Men for alle andre går nok vinninga opp i spinninga. Siste tips til de studenter som vil bruke dumpster diving til å fylle kjøleskapet: Absolutt alle fjellvettreglene gjelder. Fra «grav deg ut i tide» til «det er ingen skam å snu».