1 av 3 dropper ut av journalistikk

Nærmere 30 prosent av alle studentene som starter på en bachelor i journalistikk på Oslomet, dropper ut i løpet av studietiden. Det viser tall fra Databasen for statistikk for høyere utdanning (DBH).

– Jeg er keen på å prøve noe mer kreativt, sier Tina Stolpnes.

Hun sluttet på studiet en måned etter opptak i august i år.

22-åringen forklarer at det er flere grunner til at hun droppet ut. Foruten å ha en bachelor i et annet fag, opplevde Stolpnes hjemmesidene til Oslomet som noe misvisende.

– Jeg leste på sidene at det var mye kreativt å jobbe med, reklame for eksempel. Inntrykket var litt annerledes da jeg startet på studiene. Mye nyheter og lite annet, sier Stolpnes og legger til at hun kunne tenke seg bedre informasjon om hva yrket går ut på i forkant av studiet.

I Danmark er historien en annen. Der ligger frafallet på under ti prosent mot Oslomets tretti.

Journalistens rolle

– Journalistikk krever at man er utadvendt og villig til å dele ting før det er ferdig. Man må forlate komfortsonen, sier Yngve Benestad Hågvar og påpeker at dette er et problem for mange.

Hågvar er førsteamanuensis ved Oslomet og publiserte i 2019 en artikkel som undersøkte hvorfor journaliststudentene ved universitetet falt fra.

– Artikkelen er det eneste kunnskapsgrunnlaget vi har om frafallet, sier Hågvar.

Av de femten spurte sa halvparten at de sluttet av årsaker utenfor universitetets kontroll. De resterende oppga at studiet ikke var slik de forventet. Noen reagerte på arbeidsmengden og på metodene. Andre opplyste at studiet er for lite kreativt.

– Det var ikke helt det de ville. Vi har blitt mer bevisst på å presisere hva studiet går ut på. Vi understreker at studentene skal skrive nyhetsjournalistikk det første året, og at det innebærer å skrive presise og enkle tekster innen korte frister, sier han.

– Ressurskrevende

Tall fra Samordna opptak viser at 128 søkere fikk tilbud om opptak ved bachelorutdanningen i journalistikk, til tross for at Oslomet bare har 90 studieplasser.

– Betyr dette at dere regner med at mange kommer til å falle fra?

– Erfaringsmessig vet vi at mange av de som får tilbud, ikke takker ja til plassen. Tilfanget av studenter er stort, dessverre opplever enkelte at studiet ikke var det de så for seg, sier Anne Hege Simonsen, instituttleder ved journalistikk og mediefag.

Simonsen reflekterer over muligheten til å rekruttere mer målrettet til studiet. Et karakterbasert opptak skaper høye poenggrenser og gjør at man ikke nødvendigvis fanger opp de mest motiverte studentene, hevder hun. 

For å komme inn på journalistikk på ordinær kvote måtte søkere ha et karaktersnitt på 56,7 poeng. Søkere til fotojournalistikk trengte 59,3 poeng. Fotostudenter kan derimot supplere med poeng fra opptaksprøver.

– Det er ressurskrevende at 30 prosent velger feil studie. En god forventningsavklaring i bånn er viktig for alt, sier Simonsen.

Dansk praksis

Imidlertid er ikke alle land like når det gjelder opptak til journalistutdannelsen. Søren Boy Skjold er lektor på journalisthøyskolen i Aarhus (DMJX) og medansvarlig for opptaksprøven som avholdes for aspirerende journalister. På telefon fra Danmark sier Skjold at under 10 prosent faller fra. Med andre ord 20 prosentpoeng færre enn i Norge.

– Vi har gode resultater med å ha den ordningen. Vår vurdering er at det lave frafallet blant annet skyldes hvor grundig vi er med opptaket, sier Skjold.

DMJX har en firedelt opptaksprøve. Etter å ha fylt ut et spørreskjema, leverer søkerne en video hvor de reflekterer over tilsendt materiale. Del tre og fire foregår på campus. Søkerne gjennomfører blant annet en test om dansk samfunnsliv. Til sist har de 3 samtaler på 7 minutter med faglærerne om motivasjon, interesser og den journalistiske oppgaven.

– En viktig kompetanse for journalister er hvor god man er til å snakke, improvisere og å holde samtalen i gang, sier Skjold.

– Er det kostnadskrevende å ha et slikt opptak?

– Ja, det er det. Spesielt den dagen de er her. Men vi får penger av staten basert på hvor mange studenter vi har. Det er viktig for oss å beholde dem. Derfor betaler vi for opptaksprøver, sier han. 

Den endelige utvelgelsen baseres på en helhetlig vurdering av alle opptaksprøvene. Av om lag 500 søkere som kommer til samtale tilbys cirka 230 studenter plass ved Aarhus Universitet. 

– Vi mener det er bedre enn karakterinnmelding, avslutter Skjold.

Andre konsekvenser

På spørsmål om Oslomet vil følge etter danskene reflekterer Fekjær rundt utfordringene ved et slikt system.

– En slik praksis er ressurskrevende. Det går mer penger med på å velge ut folk og mindre på å lære dem noe, sier hun.

Prorektoren understreker behovet for å ha et opptak som er gjennomsiktig og rettferdig.

– Kulturell kapital slår sterkere ut på denne typen opptaksprøver, sier Fekjær og peker på at søkere fra ressurssterke hjem ofte gjør det bedre på muntlige prøver.

– Journalistikk har jo en poenggrense på 56,7 poeng. Tror du ikke at kulturell kapital allerede har slått ut på opptaket?

– Det er definitivt en sterk sammenheng mellom karakterer og kulturell kapital, men det er tross alt en større sjanse til å konkurrere om plassene på mer ryddig og åpent vis, sier hun.

– Hva tenker du om et frafall på 30 prosent?

– Frafall er ikke alltid frafall, en del er bortvalg, hvor studentene finner noe annet de heller vil gjøre, sier hun.

Fekjær forteller at det er et økonomisk problem for universitetet at studentene dropper ut, og problematisk hvis studentene slutter fordi de ikke blir møtt på en god måte på studiet. Videre peker hun på tre nøkkelelementer for å forhindre økt frafall.

– Det er viktig at studenten kjenner på tilknytning til studiet, at man blir kjent med medstudenter, faglærere og studiet, og at studenten opplever mestring, avslutter prorektoren.