Stjerner i sikte

– I barnehagen ville jeg bli popstjerne eller skuespiller. Jeg fant ut at skuespiller var mer realistisk, sier Andrea Fostervold (23).

23-åringen har forsøkt å komme inn på teaterhøgskolen siden andre året etter videregående. Første året turte hun ikke. Universitas møter henne dagen før dagen. I morgen skal hun stå foran tre dommere som vil avgjøre hennes fremtid. Hun er en av 562 som har søkt. Mellom åtte og ti kommer inn.

Å være eller ikke være

Onsdag 17. februar. Andrea har et varmt smil og blir «skikkelig selvbevisst» av kameraet til Universitas-fotografen. Fra en seng i et øvingslokale i Oslo forteller hun om første gang hun prøvde seg på Teaterhøgskolen. Det var et mareritt.

– Det var skikkelig skummelt at det er så mange forskjellige mennesker. Man blir konfrontert med at hvem som helst kan bli skuespiller. Og jeg tenkte «har jeg noe her å gjøre?».

Hun går første året på Norsk skuespillerinstitutt (NSKI) og det letter på presset. I tillegg har hun lagt opp en ny strategi: «gi mer faen».

– Man øver så innmari lenge, og når man går inn er det lurt å tenke: «Fuck it, nå gjør jeg det bare». Også går det som det går. Jeg har bare kommet til første prøve. Så målet mitt i år er å komme til andre prøve.

Helmaks, Egon!

Linn Skåber måtte prøve fem ganger og Henriette Steensrup trengte seks forsøk. Mattis Herman Nyqvist kom inn på tredje forsøk. Liv Ullmann og Mari Maurstad kom aldri inn. Det finnes hundrevis av historier om den beryktete opptaksprøven på Teaterhøgskolen. De færreste har en lykkelig slutt.

Andrea er klar over at det er beinhardt å komme inn i bransjen. Som mange andre begynte Andreas skuespillerkarriere tidlig i barndommen. Alle skoler hun har gått på etter ungdomskolen er teaterskoler.

– Det er ingen som forteller deg på videregående at «hey, det er en million mennesker der ute som vil det samme som deg. Du må begynne å lese på monologen din nå». Da er det ikke lurt å velge Romeo og Julie hver gang, sier hun mens hun poserer stivt for fotografen.

En jente banker på. -Andrea, jeg går nå, sier hun. -Du kommer ikke tilbake? spør Andrea. -Nei, jeg tror ikke det. -All by my self! Synger Andrea.

Jeg fikser’e ikke Pelle!

Andrea er ikke alene om å ønske seg en plass på scenen. Det viser det økende markedet for teaterskoler. I 2015 fikk tre skoler i Oslo en bachelor i skuespill og det er nå fem alternativer til statens teaterhøgskole i Norge. Lederen for skuespillerforbundet Knut Alfsen forteller at antall profesjonelle skuespillere har økt fra 400 i 1977 til 1350 i dag. Han tror økningen kan skyldes at stadig flere ønsker en jobb hvor de får mye oppmerksomhet.

– Det har vært en eksplosjon i antall jobber i TV-dramaer, dubbing og den kulturelle skolesekken, forteller han Universitas. Fast jobb derimot, kan man se langt etter.

– Utviklingen går i retning at skuespillere er korttidsansatte.

Gaa udenom, Peer!

Tirsdag 23. februar. Siri Vreim Ørbeck (19) har akkurat sluttet på videregående. Hun har runde, isblå øyne som blir store når hun snakker om alle planene sine. Dette er hennes første opptaksprøve.

I likhet med Andrea har hun drevet med sang, dans og teater så lenge hun husker. Hun har alltid likt å synge høyt og stå fremst på scenen.

– Jeg begynte på musikal på West End Studios i Oslo. Jeg var ikke spesielt god men jeg hadde masse energi.

Før opptakene øver hun med en skuespiller fra Nationaltheatret.

– Han fortalte at det føles som om han ble ti år eldre i løpet av de tre årene på skolen. Man lærer å bli trygg på seg selv. Det tror jeg uansett kan være bra.

Ingen i familien til Siri driver med teater, men faren er veldig musikalsk. Han drømte om å stå på scenen og spille musikaler. Kanskje får Siri leve ut drømmen i stedet.

– Mamma og pappa har alltid syntes det er kjempegøy å se meg på scenen. De har kommet til hver eneste forestilling jeg har hatt, sier hun og fniser.

Likevel tør hun ikke å ha altfor høye forventninger til sitt eget talent. Selv om hun gjerne vil inn på Teaterhøgskolen, har hun også lyst til å studere pyskologi, eller kanskje medisin som storebroren.

– Jeg digger det, men så er jeg veldig redd for å ikke være bra nok. Jeg har jo lyst til å være en av de beste og ikke bare middelmådig.

Det gjør ikke det, vet du

Torsdag 18. februar. Klokken er ni om morgenen. Andrea sitter sammenklemt med tretti andre i et mørkt scenerom på teaterhøgskolen. Hun ser seg rundt og minner seg selv på at denne gangen skal hun ikke la angsten ta henne.

Hun skal «gi faen». En fyr med tykke briller og sixpence roper opp navn. Rundt ti navn blir ikke besvart.

– Det er ofte folk ikke møter ja, kommenterer han, og flere i rommet ler nervøst.

Seks dommere, tre regissører og tre skuespiller gjør entré.

Den ene er regissøren Kjersti Horn, fra den nye oppsetningen av Richard III på Nationalteatret. Hun prøver seg på noen trøstende ord: -Det er noen som søker igjen og igjen og noen som gir opp. Det er veldig, veldig modig å følge hjertet sitt og komme hit i dag.

En annen dommer, skuespilleren Frank Kjosås, følger opp: -Dere må huske at vi er her for dere. Vi er deres publikum. Kos dere og pust.

Du er først og fremst hustru og mor

I gangen står det en lav og muskuløs fyr med en uladd pistol og hopper. Han tar ladegrep, og skyter så det sier klikk flere ganger. – Ble dere sjokkerte nå? Roper han til imaginære dommere. Han snur seg til en annen gutt og sier: – Man må jo sjokkere litt. Gjøre det lille ekstra. De kommer til å klikke!

På veggen bak henger bilder av de nåværende kullene på skolen: første, andre og tredje klasse.

Blant andreklassingene finner vi en smilende Iver Innset, som foreløpig er mest kjent for å ruinere sjansene til Alex i NRK-serien Unge Lovende da han tok henne på «fittå» under tredje opptaksprøve.

En jente kommer gråtende ut fra auditionrommet. En annen spør om det går bra. -Det er bare en del av karakteren min, svarer hun og tørker tårene. Men framme ved sofaene er de tydelig at hun er skuffet. -Jeg er så dårlig på innganger, og jeg fikk det ikke helt til, forklarer hun.

Men du klarte å gråte?

– Ja, men starten var ikke bra nok. Og det er denne skolen eller ingenting, sier hun før hun kler på seg og sier at hun ikke orker å være der mer, hun må hjem og sove.

Andrea virrer i bakgrunnen. Hun blir stresset av samtalene og går på toalettet. Hun skal inn snart.

– Kan dere hente meg på do når de roper meg opp? spør hun Universitas.

Ti minutter senere løper hun smilende ut av auditoriet.

– Det var så gøy! Det er akkurat dette jeg elsker med teater, nærmest synger hun.

Men på spørsmål om det gikk bra, svarer hun lunkent:

– Det vet jeg ikke.

Tar De livsløgnen fra et gennemsnitsmenneske

Født sånn eller blitt sånn: Hvor kommer trangen til å stå på scenen fra? Det er det store spørsmålet. Svenn Torgersen, professor i psykologi, mener Siri, Andrea og resten av skuespillerspirene kan dele et personlighetstrekk: narsissisme. En god dose narsissisme er faktisk helt nødvendig hvis du har planer om å lykkes i bransjen.

– Det dreier seg om at man har veldig tro på at man er unik, bedre enn andre og fortjener mer enn andre. I gjennomsnitt er kanskje skuespillere mer narsissistiske enn folk flest, sier Torgersen.

Sosiolog og forskningsleder for institutt for samfunnsforskning, Liza Reisel, mener Andrea og Siri er typiske for vår tid.

– Filmstjerner har høy status. Når unge velger utdanning tenker de på hvem de vil være i stedet for hva de vil gjøre, sier hun.

– Man kan spekulere i at sosiale medier og YouTube har en effekt på selvrealiseringen. Å være synlig blir en del av selvet.

I tillegg ligger alt til rette for å satse på en risikabel karrierevei.

– Mange opplever en økonomisk trygghet som gjør at man kan ta sjanser uten å være redd for at det går galt.

Velferdsstaten gjør det altså lettere å satse stort. Men også i Norge er det lettere å satse på drømmene sine dersom man kommer fra et rikt hjem.

– Særlig i visse sosiale lag er det vanlig å få økonomisk hjelp av foreldrene over lengre tid. Det gjør det lettere å leve uten fast inntekt. Forskning viser at personer fra arbeiderklassehjem velger mer fornuftige yrker, forteller Reisel.

Kjeften på deg, ditt gamle vrak

Onsdag 24. februar. Sondre Gevelt (24) sitter i loungen på Oslo musikkskole hvor han skal øve til fredagens prøve. Han forteller at han ikke vil kalle seg skuespiller før han har kommet inn på en anerkjent skole.

– Det er ikke en beskyttet tittel, men det burde vært det. Det er altfor mange skuespillere og for mange som går på teaterskole, sier han og legger hodet i hendene.

– For eksempel Bårdar, for en tulleskole. Og de utdanner folk til musikal. Hvis musikal er det eneste du kan, er det håpløst å få jobb.

Det er sjette gang Sondre prøver seg på opptaksprøvene. Han har gått på fem andre teaterskoler allerede. Han kom videre til tredje prøve i Sverige i fjor, men ble ikke valgt. Han har også kommet inn på første året på Teaterhøgskolen i Nord Trøndelag, men ble kuttet andre året. Minnene fra Teaterhøgskolen i Oslo er dårlige.

– Det er angst i veggene. Bare angst. Han forklarer:

– Alt kommer an på dagsformen. Enten kan det gå kjempebra, eller så klarer du ikke gi dommerne noe som helst.

Vil du bli skuespiller for å få oppmerksomhet?

– Jeg trenger ikke å vise at jeg er bra nok. Jeg vet at jeg er bra nok. Det hadde vært veldig gøy å komme inn. Drivkraften er at jeg synes det er gøy.

På vei ut blir han plutselig nervøs og snur seg i øvingslokalet.

– Kommer dere til å trykke det jeg sa om at musikal er dritt? Altså, jeg liker å provosere, men jeg blir litt nervøs også.

Guds beste barn, knuller som en engel

Fredag 26. februar. Sondre skal inn etter lunsj. Han bekymrer seg litt over at han føler seg for rolig.

– Jeg blir sikkert mer våken etter hvert, sier han. Sondre har valgt en absurd monolog og det er strategisk.

– Det er bra med noe intenst og litt annet. Det vekker dommerne etter en lang rekke prøver.

Når han kommer ut av auditionrommet, sier han at han merket at dommerne fulgte skikkelig med. – Jeg så at de skjønte at jeg hadde teksten i min hule hånd. Men jeg fikk ikke stirret de skikkelig i øynene, sier han og mener det gikk ok pluss.

Har verden gått av hengslene, eller?

Mandag 29. februar. Den yngste av de håpefulle kan dele noen gledelige nyheter. Siri har kommet videre. – Jeg fikk akkurat en gratulasjonsmelding av en jeg kjenner på teaterhøgskolen som så listene, jeg var på jobb og hadde ikke sett de selv, sier hun på telefonen. Og kanskje blir hun en av de som mirakelvis kommer inn på første prøve. Hun må uansett stålsette seg for nye prøver den 29. mars, men det gleder hun seg til. – Det er veldig deilig å ha kommet videre, sier hun.

Andrea og Sondre var ikke like heldige. – Kanskje jeg har bedre lykke neste år, sier Andrea på telefonen.