Du kan kjøpe drømmejobben når du blir stor

9. september skrev Tord Magnus Håland Dyrkorn i Universitas om økende konkurranse om de mest populære studieplassene, og argumenterte for at ingen av de foreslåtte endringene på opptakssystemet kan løse problemet poenggrenseinflasjon. Der er vi uenige.

Dyrkorn peker på (1) flere studieplasser og (2) færre søkere som de eneste to faktorene som kan begrense og stabilisere inflasjonen, og at karakterbasert opptak er den mest egnede måten å måle potensielle studenters motivasjon og ferdigheter på.

Jeg vil peke på en tredje faktor: Dagens modell tillater privatister å drive opp snittet ved å ta opp fag igjen og igjen – det fører til at karakterbasert opptak slutter å måle evner, og begynner å måle ting som motivasjon og økonomi i stedet.

For selv om studentspirene blir både flere og flinkere, samsvarer ikke poenggrenseinflasjonen med vitnemålene elevene tar med seg rett ut av vgs. Snittet økte hos «koronakullene» som slapp eksamen, men de har enn så lenge kunnet konkurrere i førstegangskvota, og kan ikke ene og alene forklare den unormale økningen i poenggrensa til ordinær kvote.

En del avregnestykket er privatistene som tar opp fag flere år etter videregående. Våren 2021 tok nesten 50.000 privatister eksamen. Utvalget som skal vurdere dagens opptakssystem har også sagt de skal vurdere innstramminger i privatisteksamen, noe det finnes gode grunner til å gjøre.

Den største privatistskolen, Sonans, oppgir at minst 60% av deres elever allerede har generell studiekompetanse, og at gjennomsnittsalderen til elevmassen er mellom 22 og 23 år. Altså er brorparten av elevene unge folk som konkurrerer i ordinær kvote og som ikke er avhengige av å ta opp fag for å kunne studere. De kan bare ikke bli akkurat det de vil, til tross for å ha blitt store.

Det er fint at tilbudet privatisteksamen finnes for de som ikke klarte seg gjennom videregående på den billige måten, men det er ikke realiteten til de fleste som tar opp fag.

I 2022 var poenggrensa for psykologi profesjon ved UiO med oppstart i høstsemesteret 59 i førstegangskvota, og 68,1 i den ordinære kvota. Differansen er altså mer enn 8, det maksimale antallet alderspoeng man kan få. Det er heller ikke sånn at de som konkurrerer i førstegangskvota har originalt lavere snitt enn de i den ordinære kvota, tvert imot.

Hvis karakterer skal fungere som et mål av egnethet og motivasjon, må premissene tilstrebes å være like. At man gidder å ta opp fag i tre år vitner om mye motivasjon, men også om mangel på evnen til å lære. Fordi det er faktisk sånn at du kan ta privatisteksamen akkurat så mange ganger du selv vil.

Den måten å få karakterer på kan ikke settes opp mot vanlige vitnemål på en rettferdig måte, for å ikke snakke om hvor usosialt det er å tillate det som i praksis blir kjøp og salg av vitnemål.

Utvalget burde stramme kraftig inn på privatisteksamen for å kunne bruke karakterbasert opptak slik det er ment for å brukes, og for å få slippe å høre «du kan jo alltids ta opp fag.»