Driter kjendis-TV på manusstudentene?

– At bransjen bruker så mye plass på reality-TV er jo litt bak mål, sier bachelorstudent i manus ved Høyskolen Kristiania Westerdals Sinikka Parton (22).

Med økende mengde reality-TV på skjermene, er det flere manusstudenter som mener de blir pushet ut i en bransje som ikke trenger mye manus.

Ja, vi elsker internettkjendiser fra 2012

Dyrtiden har ført til at det må økonomiske innsparinger til på alle kanter. Også i TV-bransjen. Produksjoner skal gjerne være billige, og føre til en størst mulig økonomisk gevinst.

Resultatet av dette? Realityen har kapret TV-skjermen. 

Manusstudentene Parton og Denise Rønning Meiland (21), reagerer på oversvømmelsen av resirkulerte fjes og konsepter, som kaprer store deler av beste sendetid. 

Det dukker aldri opp noe nytt, mener de begge, og lurer på om seerne ikke snart blir mette på krigsfilmer, kjendiseri og reproduserte barneeventyr. 

– Det virker som at bransjen frykter nye konsepter. De vil heller ha reality med internettkjendiser fra 2012, enn drevne serier basert på gode manus, mener Meiland. 

– Folket vil ha reality, så da må man jo gi dem det, skyter Parton inn.

Hun erkjenner at man kan ende opp med å skrive handlingen for «Kompani Lauritzen» etter studiet. 

Beklager, stengt for nye ideer 

Som en del av sitt bachelorprosjekt skal manusstudentene presentere ideene sine for produksjonsselskaper og TV-bransjen. 

Ifølge Parton møtes studentene ofte med lukkede dører og produkjsonsselskaper som kontant svarer: «Vi tar ikke imot nye ideer for øyeblikket».

De innrømmer at de delvis tilpasser ideene sine etter hva som slår an på TV-skjermen. Meiland forteller at hun har basert sitt bachelor-manus på det hun kaller «bransjens våte drømmer», samtidig som hun har lagt vekt på å holde produksjonskostnadene nede.

Masterstudent: – Ingen gullalder for manusforfattere 

Da freelancer Malin Hannesdatter bestemte seg for å ta en master i utvikling for TV-serier under korona, ble hun fortalt at hun gikk inn i serie-formatets gullalder. 

Hun var storfornøyd med at hun kom inn i bransjen da hun gjorde, helt til dyrtiden slo TV-bransjen midt i planeten, og realitystjernene var de eneste som fikk skinne på skjermen. 

– Produksjonsselskaper har mindre penger, strømmen er svindyr og prisen på alt har de siste åtte årene skutt i været, ramser Hannesdatter opp. 

Alt i alt tror hun denne trenden gjør en produksjon så kostbar at man flytter den til utlandet, eller at folk ender opp med å forlate bransjen.

Trenger flere bein å stå på

For tiden jobber Hannesdatter med å skaffe seg flere bein å stå på.

– Jeg tror nok ikke det er den beste tiden å bevege seg inn i TV-bransjen for ferdigutdannede manusstudenter, forteller hun.

Hun påpeker at TV-bransjen på langt nær er på vei mot konkurs, men at rommet for ideutvikling er snevret betydelig inn. 

– Da har jeg jo forståelse for at TV-produksjoner satser på reality. Det koster lite penger, og gjør folk delvis fornøyd. 

Kjerringa mot strømmemarkedet 

Førsteamanuensis ved Oslomet Vilde Schanke Sundet har forsket på endringer i mediebransjen. Hun tror det er flere grunner til at realityprogrammer har tatt over TV-skjermen. 

Kjendiser har ifølge Sundet blitt sentrale i å hente inn publikum, samtidig som de selv tjener på eksponeringen. Mens drama gjerne er dyrt og forbundet med høy risiko, er reality-TV ofte rimeligere og bygger på formater som allerede er testet i andre markeder.

– Er realityen en samfunnstrussel? 

– Det er ikke noe problem i seg selv at vi har reality-programmer på skjermen, så lenge programmene ivaretar deltakerne og det er rom for andre typer av programmer. 

Hun mener derimot at det burde bli grunn til bekymring hvis realityen tar et jafs av sendetiden til annet innhold, som nyheter, dokumentar, humor og drama. 

Studieprogramleder: – De tre neste åra vil bli harde

Studieprogramleder for manus på Høyskolen Kristiania Anne Regine Klovholt, mener det er blitt produsert for mye innhold i flere år og at gullalderen er over.

– Den mengden film og serier vi har sett de seneste årene har vært mer enn markedet kan bære, forteller Klovholt. 

Hun mener dette vil påvirke arbeidsmarkedet for manusstudenter og manusforfattere, i likhet med alle som jobber med film, TV og strømming. 

– I de tre neste årene vil det bli betydelig vanskeligere for studentene å komme seg inn i denne bransjen, avslutter hun. 

Med manus i lomma 

Da Parton ble manusstudent ved Høyskolen Kristiania tenkte hun at det skulle være enkelt å komme inn i et skrivende miljø i studietiden.

Det har derimot ikke vært så enkelt. 

– Jeg vet jo at det er mye man kan gjøre med en bachelor i manus. Man kan klippe film, bli lærer eller journalist, ramser hun opp. 

– Så man må legge litt til grunn at man må gjøre noe helt annet enn å drive med manusskriving, etter manusbacheloren?

– Ja, jeg tror ikke det er en tid for nye ideer til film og TV. Skulle jeg laget en film basert på en helt ny idé, hadde nok folk ikke likt den. For øyeblikket tar man til takke med kjente og kjære konsepter.