Drikker mest, studerer minst

I studentenes levekårsundersøkelse, utført av Statistisk sentralbyrå (SSB), kommer det frem at studentene på Handelshøyskolen BI og Markedshøyskolen drikker mest, leser minst, får mest penger hjemmefra og bryr seg minst om studentpolitikken.

– Dette er jo forferdelig skremmende, men overhodet ikke overraskende. Dette beviser jo bare at det ikke har skjedd noen endringer i arbeidsinnsatsen til studentene til tross for innførte arbeidsmål og kvalitetsreform, sier tidligere studierektor ved BI, Aage Sending.

I 2005 ble han nektet å undervise ved BI etter at han uttalte at halvparten av BIs studenter ikke kunne noen ting.

– Frasen «ansvar for egen læring» er blitt mer innholdsløs enn noensinne, og det gjelder for andre høyskoler og universiteter også, sier han.

– Lettere å komme inn

Sending tror rekrutteringen av studenter kan ha noe å si om hvorfor BI og Markedshøyskolen skiller seg negativt ut i arbeidsinnsats.

– Det er lettere å komme inn på disse institusjonene, med stort sett åpne studier, sier han.

Samfunnsgeograf og førstelektor ved Markedshøyskolen, Karl Fredrik Tangen, mener forventninger om fremtidig arbeid er avgjørende for studentenes arbeidsmengde.

– Studerer man for eksempel litteraturvitenskap har man et behov for å rettferdiggjøre at man studerer mot en usikker jobbframtid med muligheten for personlig utvikling. På BI eller Markedshøyskolen forventer studentene en jobb der de skal tjene gode penger. Da er det lettere å være pragmatiske og ikke legge ned mer arbeid enn det som trengs for å få vitnemålet som skal sikre jobben, sier Tangen.

Han sier det er en fare hvis studentene tror de er kunder som kjøper en vare og ikke mennesker som velger et studium.

– Tror de i tillegg at kunden alltid har rett, og i dette tilfellet skal fôres med kunnskap, vil de lære lite, mener Tangen.

Drikker mest

Også på alkoholfronten kommer studentene dårlig ut. Hele 51 prosent av disse studentene har følt seg tydelig beruset to til tre ganger eller oftere per måned, mot kun 37 prosent av universitetsstudentene.

– Et intensivt alkoholmarinert sosialt liv henger sammen med aldersmessig homogenitet og, for Markedshøyskolen sin del, at små klasser og tydelig organisering gjør skolen til en forlengelse av videregående, sier Tangen.

Nesten én av fire studenter på BI- og Markedshøyskolen er tydelig beruset én gang i uken eller oftere, mot kun én av åtte universitetsstudenter.

Pappa betaler

BI- og Markedshøyskole-studentene mottar også mest pengestøtte fra den nærmeste familien. 43 prosent av disse studentene mottar i gjennomsnitt 17 587 kroner i året fra familien for å dekke løpende utgifter. Dette er over 4 000 kroner mer enn det universitetsstudentene får hjemmefra.

– Når BI-studenter får penger hjemmefra dreier deg om at foreldre hjelper barn når de må betale skolepenger. Hadde de bare vært bortskjemt ville de ikke også jobbet mest, sier Tangen.

BI- og Markedhøyskole-studentene skiller seg også negativt ut når det gjelder kulturkonsum. Kun 31 prosent av studentene har lest fem utenomfaglige bøker eller mer det siste året. Tilsvarende tall for universitetsstudentene er 51 prosent, mens omtrent 40 prosent av høyskolestudenter har lest fem bøker eller flere.

Svekker ikke omdømmet

Divisjondirektør i Manpower Professional Finance, Ingjerd Birkelund, rekrutterer mange sisteårs masterstudenter fra BI. Det har hun bare gode erfaringer med, og hun tror ikke de ferske tallene vil svekke BIs omdømme.

– Hvis kandidatene får gode karakterer, har tilleggserfaring og kompetanse, og har den rette holdningen til arbeidslivet, er det tilstrekkelig. Lesingen i seg selv er ikke en suksessfaktor, det handler mer om hva man bruker kunnskapen til, mener Birkelund.