Kidnappet av kvinnen

Film: Min fantastiske fremmede

Regissør: Johanna Pyykkö

Med: Camilla Godø Krohn, Radoslav Vladimirov m.fl.

Sjanger: Drama

Det greske dramaet Kong Oidipus starter med en prolog som avslører stykkets hovedproblem for publikum, men karakterene i stykket forblir uvitende. Dramaets spenning handler ikke om hva som blir avslørt, men når det blir avslørt. Akkurat en slik avsløring møter publikum i Johanna Pyykkös nyeste film Min fantastiske fremmede.

Filmen er satt i nåtidens Oslo, med livet til hovedpersonen Ebba som fokus. Ebba har droppet ut av videregående og jobber nå som vaskehjelp. Moren er sykepleier og faren er ikke til stede. Vi får vite at Ebba ble mobbet som liten, og at hun nå ikke har mange nære bekjente. Hun er lei av det livet hun er blitt tildelt og er besatt av ideen om å leve det rike liv. Når en mulighet for å leve et bedre liv kommer, griper hun den. Koste hva det koste vil. En kveld etter hun er ferdig som vaskehjelp finner hun en forslått mann ved Oslo Havn. Han husker ingenting fra sitt eget liv. Når han våkner forteller Ebba at hun er kjæresten hans, og han hennes.

Hele filmen baserer seg rundt mannen uten hukommelse, hans mål om å prøve å hente den tilbake og Ebbas mål om å holde hemmelighetene hemmelige. Ebba jobber hardt for å opprettholde løgnene, og vikler seg dermed lenger og lenger inn i en tynn tråd. Som seer er det gitt at dette ikke kommer til å gå. Men når blir hun avslørt? 

Ebba spilles av skuespillerdebutant Camilla Godø Krohn. Å debutere i filmuniverset med en slik personorientert film virker skummelt. Og noen ganger kan man merke Krohns mangel på erfaring. I filmens første scener virker skuespillet til Krohn noe påtatt og ungt. Men dette forsvinner ut i filmen, og man merker at hun blir mer sikker i sin rolle utover filmens spilletid. 

I hele filmen er Khrons rolle i fokus. Med langdryge scener hvor hennes ansiktsuttrykk er eneste element som handler, og scener hvor man ser hvordan hun skal pønske ut neste løgn. Ubehaget er til å ta og føle på. Krohn spiller Ebba, en lystløgner uten grenser og empati for andre, på en strålende skummel måte. Også den såkalte kjæresten til Ebba, Julius som hun kaller ham, blir spilt godt av Radoslav Vladimirov.

Utenom upåklagelige skuespillere, er selve plottet til filmen veldig godt gjennomtenkt. Den plukker opp bare en håndfull tråder, og greier dermed å flette dem sammen uten at noen henger løst. Filmen er ulik mye annet jeg har sett og ligner ikke på andre kjente oslofilmer, à la Verdens verste menneske og Syk pike. Det virker som om den finske regissøren Johanna Pyykkö visste akkurat hva for en film hun ville skape. En uggen, beskrivende, psykologisk thrillerfilm med en usympatisk lystløgner som protagonist.

For at et drama skal være godt mente Aristoteles at publikum måtte få en følelse av sjelelig renselse etter å ha sett stykket. Jeg sitter igjen i kinosalen og føler meg faktisk renset. Ingen av de fordommene jeg tok med meg inn i salen – for eksempel den klassiske alt «går bra til slutt» – kan jeg ta med meg ut igjen. Min fantastiske fremmede er en spennende film på uventet vis som absolutt burde nytes på et kinolerret i nær fremtid.