Fra jurist til sassy Askepott

– Buckle up, and wear your seatbelts. It’s the luxurious car crash Diana Dior!

På scenen til den skeive baren Elsker står det en drag queen i blå prinsessekjole med glitterdetaljer. En tung øyenskygge i samme farge pryder øyelokkene, som er dekorert med eyeliner.

Ansiktet er godt pudret, leppene er dyprosa, og neglene en del centimeter lengre enn vanlig, i anledning kveldens store begivenhet: Draguation fra Oslomet-emnet «Kunsten å dragge».

– A sweet and gentle soul, struggling to find her place in the world.

Stemmen i playbacken er som tatt rett ut av ett av David Attenborough sine naturprogram på BBC. Men denne gangen er det Diana Dior som står i sentrum. Sammen med den platinablonde hårparykken i fletter minner hun om en sassy versjon av Askepott: hun liker å sole seg i scenelyset.

– She decided to embrace who she was and live her life as a tooth fairy.

Kjeven sprekker i overdrevne vibrasjoner når hun akkompagnerer fiolinen i playbacken:

– Thank you all, your love has broken the curse and freed my soul. I'll never have to kill again.

15 første studiepoeng i drag

Diana Dior, som til vanlig heter Knut Hallvard Hovden Bergflødt, er én av ti studenter som denne høsten har tatt 15-poengsemnet ved Oslomet. Utdanningsinstitusjonen er dermed Skandinavias første til å tilby drag innen høyere utdanning. Universitas har fulgt studentene fra workshop til kveldens avsluttende draguation, eller eksamen, som det heter for de fleste andre emner.

Drag defineres som regel som et midlertidig og performativt skifte av kjønnsuttrykk: drag queen, med vekt på det feminine, og drag king, med vekt på det maskuline. Noen leker også med det menneskelige gjennom mer monstrøse eller animalske tolkninger, til tider definert som drag thing.

Da Universitas snakket med emneansvarlig Remi Johansen Hovda tidligere i år håpet han at det nye emnet kunne bidra til å gi drag en sterkere status rent kunstnerisk og som fenomen. «Drag har jo hatt en viktig funksjon som frigjørende kunst. Det å bryte med lenkene, hvis man kan kalle normene det», uttalte han den gang.

Hovda håpet også på en variasjon i studentgruppen, nettopp fordi «Kunsten å dragge» kan gi viktige verktøy for å snakke med selvtillit om kjønn, seksualitet, uttrykk og det skeive, uavhengig av bakgrunn.

Emnet, som startet opp for første gang i midten av august i år, er åpent for alle, og har denne høsten tatt opp ti studenter: de fleste med lite eller tilnærmet ingen erfaring i drag fra før.

På dypt vann

Og det er en mangfoldig gjeng med studenter Universitas møter i et av Oslomet sine lokaler, nesten to uker før draguation i november. Det er tid for deres ukentlige kveldsundervisning: i dag er det kostyme-workshop som står for tur.

– Dette er mine første sting på denne sida av millenniumsskiftet.

Student Paal Christian Mossin Gjøen er 41 år og hevder at han helt til idag alltid har ledd av de «stakkarene» som må sy kostymet sitt på RuPaul´s Drag Race, det amerikanske realityprogrammet som bidro til å popularisere drag.

For sying er foreløpig ikke hans sterkeste side: han har ikke rørt en symaskin på 30 år. Det hindrer ham likevel ikke i forsøket på å lage en Marimekko-inspirert kimono:

– No offence mot dansker, men dette føles ut som dansker som går langrenn.

Til vanlig jobber Mossin Gjøen med mangfold i Nordea bank, og synger i Oslo fagottkor sammen med blant annet emneansvarlig Johansen Hovda. Det var gjennom koret at han fikk kjennskap til oppstarten av «Kunsten å dragge». Hverdagen på Oslomet er ikke helt den samme som i Nordea:

– Det er annerledes enn å være i bank, ja.

Kombinasjonen drag og finans er kanskje ikke den mest åpenbare. Men det er nettopp denne annerledesheten Mossin Gjøen virker å verdsette. Å utvikle sitt eget dragpersona som leker med både kjønn, utseende, uttrykk og personlighet.

– Håper du å kunne bruke dette i jobben?

– Ja jeg gjør det. Både for å utvide min egen mangfoldskompetanse og bredde, men også dette med minoritetstenkning.

Mossin Gjøen tror emnet kan bidra til å i enda større grad tenke mangfold i egen jobb:

– Ofte så har man rekruttert og tenkt veldig homogent, men altså; det handler om det å se forbi funksjonsvariasjoner, legning, bakgrunn og etnisitet.

Mossin Gjøen har stått på en scene før, da med fagottkoret. Han liker show og dramaturgi; latteren smitter lett over på resten av rommet. Og når han forteller om utviklingen av sin drag queen ved navn Clara Nettie von Woodwind går han raskt inn i rollen med tydelig britisk aksent:

– Clara Nettie er oppvokst i Kensington, London.

Mer om det senere.

Juridisk drag?

På den andre siden av bordet sitter Knut Hallvard Hovden Bergflødt, også kalt Diana Dior, bøyd over symaskinen. De fargerike sneakersene spriter opp et ellers svart og hvitt antrekk. Med den lange skinnjakka, briller og en tilhørende håndveske, kunne han gått rett inn på Domus Juridica:

To bachelorgrader i musikkvitenskap og tysk er imponerende i seg selv, drag-studenten på 27 har også en master i juss. Han erkjenner:

– Det er litt vanskelig å kombinere. Jeg kan jo bli advokaten til Wenche Myhre eller noe.

Hva han skal bli har han ingen anelse om, men det er tydelig at «Kunsten å dragge» favner en annen interesse enn juss. Tidligere har Hovden Bergflødt kun eksperimentert med drag på egenhånd, blant annet i bursdagsfester: han har alltid likt å underholde andre.

Et såkalt «show show» som de skal ha til avsluttende eksamen, blir derimot noe helt nytt. Han kan også skrive under på at ikke alt er like intuitivt:

– Søm og sånn: I have no idea.

– Hva er morsomst av dette og juss?

– Dette. Jussen var litt tørr noen ganger, ja. Men jeg kom meg jo gjennom det òg.

– Kunne du brukt drag på noen som helst måte i jussen?

– Ehm… Nei, nei jeg ser ikke den helt.

Rommet er fylt av raske replikker: det blir foreslått nye Judge Judy, med referanse til den amerikansk rettslige dokusåpen med familierettsdommer Judith Sheindlin (derav Judge Judy) i spissen.

– Nei, jeg tror ikke det juridiske miljøet er helt klar for kjønnsoverskridende performance i en rettssal, svarer Hovden Bergflødt.

– Men det kommer nok det også, fortsetter han og vender seg tilbake til syingen:

– Når jeg er død.

– Big brain energy

Og hva har egentlig de siste ukene bestått i? Henrich Bolman Biørn (33), landmåler og drag-student, forteller at det har gått mye i å ligge i sirkel og rope og dytte på hverandre. Han beskriver det som helt corny:

– Folk som kommer inn og ser det må jo tro at vi er helt spaca.

Studentene beskriver en selvutviklende prosess, som har vært viktig for å bli tryggere med hverandre, og etterhvert også tryggere på scenen de skal stå på første lørdagen i november. Og skravla går når de planlegger kostyme til den store draguation.

– Følg med på nåla du!, sier emneansvarlig Remi Johansen Hovda.

Sammen med kostymelærer Marita Solhjell Ølander, passer han på at alle også holder fokus. Johansen Hovda understreker at han likevel er veldig fornøyd med studentene; som har hoppet ut i noe de ikke har gjort tidligere. Studentene på «Kunsten å dragge» ser ut til å like å være på dypt vann i bytte mot nye erfaringer.

Og lærdommen?

– Det var big brain energy det her, kan Justas Mišeikis (25), drag- og psykologistudent, konstatere.

Hovden Bergflødt virker å være fornøyd med resultatet sitt:

– Ehm ja, this little cute bomber jacket liksom. So gorgeous faktisk.

Kostymelæreren understreker at, mer enn å lære å sy, så handler det om å finne ut hva enhver har lyst til å fokusere på i draggen sin. Nettopp dette har de jobbet med i kveld, og de siste ti ukene på emnet «Kunsten å dragge». Snart er det tid for å se resultatet på en scene.

Men selve kostymelagingen kan bankmannen Mossin Gjøen med glede overlate til noen andre:

– Det finnes jo heldigvis folk man kan handle av.

Og når kostymeverkstedet til slutt tar kvelden, er det fullt fokus på draguation om halvannen uke som gjelder.

Draguation

Det er fullt av mennesker på den skeive baren Elsker den første lørdagen i november, i anledning draguation. Røde, lilla og rosa strobelys manøvrerer seg bortover publikum, som denne kvelden har vært innom alle generasjoner; besteforeldre, foreldre, unge voksne og barnebarn. På scenens skjerm har kveldens studenter fått portrettert dragpersonaene sine i gullbelagte rammer.

Den gjengen vi møtte tilbake i et litt dunklere belyst lokale på Oslomet for kostymeverksteder er nesten ikke til å kjenne igjen. Psykologistudenter, lærere, bankmenn, jurister, landmålere, og en som tar sine 15 første studiepoeng står nå på scenen som én drag king og ni drag queens. Det er tydelig at studentene har jobbet grundig med maskulint og feminint kjønnsuttrykk.

Med uthevede kinnbein, et utall lange vipper og glitter i fleng er det er nesten så man glemmer at dette faktisk er en eksamen. Men tross den løsslupne stemningen, skal opptredenene vurderes på Oslomets karakterskala.

Og før showet starter, er det nettopp én av kveldens sensorer klassen på ti sørger for å takke:

– Nabi Yeon Geisha eller Remi Johansen Hovda. Remi har jobbet hardt og lenge for å skape noe som er trygt, mangfoldig, aksepterende og modig.

Klarinett-terapi

Og med det starter plutselig showet:

– Mitt navn er Clara Nettie von Woodwind, og jeg kommer egentlig fra England, fra Kensington.

Finansmannen fra Nordea bank har fått gylne hårlokker og britisk aksent siden sist. Med leopardhæler, perleøredobber og en Chanel-inspirert drakt hentet ut av 50-tallet entrer Mossin Gjøen sin dragpersona scenen til en kongelig trommevirvel.

Eldre enn en walkman, yngre enn en grammofon. Dyre vaner og god smak, uten å ane hva noe koster. Clara Nettie von Woodwind drikker helst gin tonic med agurk. Og som Wenche Foss flyr hun kun fra Fornebu.

Med seg har hun klarinetten sin; Clara Nettie von Woodwind er en clarinett-therapist. Med den kan hun spille en oppløftende (om enn noe falsk) trubadur; enhver dag, enten du er high or low, blir alltid bedre med en trall. Og at hun er britisk, legges heller ikke lokk på:

– Nørge i rødt hvitt og bløtt.

Clara Nettie spiller på «emosjåner», og ikke emosjoner, som man ville sagt på godt norsk.

Igjen sitter en fullsatt sal i tårefull latterkrampe: showet har så vidt begynt:

– Buckle up and wear your seatbelts. It’s the luxurious car crash Diana Dior!

Og gjennomgående er det, Mossin Gjøen sin Clara Nettie von Woodwind som Hovden Bergflødt sin Diana Dior; inne i skikkelsene som trer fram på scenen skimter man såvidt personlighetene som satt tilbake i syrommet.

Ferdig med eksamen

Når forestillingen er over, fylles gangen igjen opp av besteforeldre, foreldre, unge voksne og barnebarn. Å fenge publikum, det klarte de.

– Jeg mista fire tenner i høst og du har ikke kommet en eneste gang!, sier en gutt på rundt fem år til Hovden Bergflødt.

Juristen har tydelig overbevist i sin rolle som tannfe, men den yngre publikummeren er ikke like imponert over innsatsen det siste året.

Og selv om vi er av scenen, er det ikke Mossin Gjøen, men Clara Nettie von Woodwind vi møter i gangen, omringet av venner og familie. Den britiske aksenten gjør seg fortsatt gjeldende.

Kvinnen fra Kensington klarte å ødelegge klarinett og vrikke ankel under showet, men det setter ikke en stopper for kvelden. Neste show starter allerede om rundt en time:

– The show must go on.