Doper seg før eksamen

Perioden november/desember preges for de fleste studenter ved universiteter og høyskoler av eksamensinnspurt. Mange sliter med nerver og prestasjonsangst, og presser seg langt for å oppnå en god karakter.

I land som USA, England og Tyskland er det kjent at en relativt høy andel studenter, spesielt på prestisjestudier som medisin og juss, tar både reseptbelagte stoffer, som ADHD-medikamentet ritalin og illegale stoffer som amfetamin og kokain og for å komme seg gjennom enorme mengder pensum.

I Norge oppgir omtrent to prosent av studentene at de har tatt enten reseptbelagte eller illegale midler for å prestere bedre på eksamen. Det viser en undersøkelse Sentio har gjennomført på vegne av Universitas og Norsk Studentorganisasjon (NSO).

Ingen oversikt for Norge

Det finnes ingen helhetlig statistikk over såkalt akademisk doping i Norge. Leder i SiOs studenthelsetjeneste, Marit Eskeland er klar over problematikken, men sier de ikke har noen oversikt over omfanget.

– Denne typen problemstillinger kommer opp sporadisk. Vi får gjennom vår praksis ikke noe inntrykk av volumet. Vi vet at problemet finnes, men har mer følelesen av at folk ber om noe beroligende nå i eksamenstiden, enn noe som girer dem opp.

Forsker ved SIRUS Strula Nordlund, var med å utarbeide rapporten «Studenter og rusmidler» i 2007. Han sier han ikke har noe videre kjennskap til problematikken, men at tall fra utlandet ikke uten videre er overførbare til Norge.

– USA har en helt annen kultur enn Norge, både i høyere utdanning, og hva bruk av rusmidler angår, og da gjelder det naturligvis også kombinasjonen av disse. Vi kan ikke uten videre overføre tall fra utlandet til Norge.

Leder av NSO, Anne Karine Nymoen mener en vet for lite om studenters rusbruk.

– Det er jo skremmende at slikt overhodet forekommer. Det bør være et statlig ansvar å kartlegge både studenters rusbruk generelt og denne typen spesielt, sier Nymoen.

Reseptbelagte midler øker

Eskeland er imidlertid bekymret for bruken av ADHD-medikamentet ritalin. Medikamentet har en amfetamin-liknende effekt på dem som ikke har diagnose.

– Vi er kjent, både herifra og internasjonalt, med at antallet voksne som medisineres for ADHD øker, uten at antallet diagnoser nødvendigvis gjør det. Dette har nok ført med seg at det svarte markedet har økt.

Den britiske avisen The Guardian skrev i vår om forskerne Dr Ilina Singh og Kelly J Kelleher som i amerikanske Journal of Bioethics-Neuroscience tar til orde for at leger skal kunne skrive ut prestasjonsfremmende medikamenter til elever og studenter. Det argumenteres med at omfanget av såkalt akademisk doping allerede er så stort at det vil være tryggere og mer rettferdig om alle får tilgang på de samme medikamentene.

Eskeland betegner utspillet som «bak mål».

– Dette er en del av trenden hvor vi medikaliserer oss ut av alt mulig. Skal vi legge til rette for noe som er galt for alle, bare fordi noen gjør det?

Nymoen er enig.

– Dersom man må medisinere seg for å kunne gjennomføre høyere utdanning er man på vei ned en veldig farlig vei.

– Virker ikke

Anonyme studenter intervjuet i Dagens Medisin i 2005 fortalte om hvordan de kunne være våkne og lese i flere døgn ved å ta amfetamin, og på denne måten overleve en tøff eksamensperiode.

Eskeland bemerker at hun har liten tro på den varige effekten av denne typen læring.

– Jeg observerer jo fra den internasjonale litteraturen at noen forskere argumenterer for at sentralstimulerende midler forbedrer eksamensprestasjoner og liknende. Jeg vil si at dette i beste fall er korttenkt. Det er lite som tyder på at denne lærdommen blir sittende særlig lenge.