Er det virkelig biffen som trekker?

Analyser, meninger og statistikker florerer, samtidig som alle verdens nyhetskanaler er på tå hev, med utrettelig fokus når valget i USA avgjøres 5. november. Våre beste forskere jobber i fleng med å forstå hvorfor nesten halve den amerikanske befolkningen stemmer Trump, men nå gjør sannelig vi det samme også. Nesten halvparten av unge menn under 30 ville stemt på Donald Trump ved det amerikanske presidentvalget, viste en måling fra Ipsos den 24. oktober. Men er det egentlig verdt å hoppe ut av godstolen for, og hva ligger bak meningene våre?

I Aftenposten 2. november tok leder i Foreningen For Alle Konservative Studenter, Herman Winther, til orde for hvorfor unge menn mener som de mener. Han ville selv stemt Trump, og mener støtten handler om en såkalt «konservativ realisme». Unge menn er lei det «over-liberale verdensbildet», og lokkes mot Trump, den «autentiske bølla». Ifølge Winther er vi: «opptatt av å trene på gymmen, komme hjem til en saftig biff, for så å gå ut å kjøre en fet bil som pumper diesel. Og når de tingene blir verdsatt av høyresiden og snakket negativt om venstresiden, så går mange over til den andre siden». Men når slo venstresiden ned på trening og en saftig biff? 

En slik generalisering av unge menns karakteristikker anser jeg som en uheldig og pinlig klisje.

Herman Winther beskriver Trump som autentisk, og sier at «de tingene han står for virker å stemme». La oss ta han på ordet: 

Trump har blant flere ting uttalt at han vil utplassere det amerikanske militæret mot egne borgere, samle opp og deportere millioner av immigranter, samt forlate USAs allierte. La oss tro ham. Samtidig er Trump og partiet hans imot abort, han er under overgrepsanklager, har fire straffesaker mot seg, og gjorde narr av en funksjonshemmet journalist. Er dette virkelig unge norske menns verdier, eller har vi ikke forstått Trump?

Jeg mener det er sistnevnte, samtidig med at stemmene mot det politiske høyre i dag heller inngår i en større trend. Den samme målingen viste at hele 36,7 prosent av unge ville stemt Fremskrittspartiet, mot 5,2 prosent som ville stemt på Arbeiderpartiet. Politisk redaktør i Dagens Næringsliv Frithjof Jacobsen sa i NRKs podcast Kommentert at menn er «mindre lojale, mer utålmodige, har mer protest i seg, og lener seg gjerne mer mot høyresida». Jeg mener at målingen utspiller seg i en form for protest mot manglende tro på framtida. Det kan være protest mot en svak venstreside, uten troverdige løsninger i økonomisk dyrtid, et nådeløst boligmarked og den økende ulikheten i dagens samfunn. 

Som konsekvens av dagliglivets utfordringer blir det kanskje vanskeligere for mange å se verdien i fellesskapsløsninger, og politiske tiltak som krever solidaritet og kollektive forpliktelser, framfor løfter om mindre skatter og «mer frihet». Det forsterkes av dagens tidsånd om en voldsom selvoptimalisering. Når utfordringene er flere, kommer budskapet om at «vi har det for godt» ofte til kort. Å se lenger enn nesetippen, enten det er mot andre deler av byen, eller mot verden for øvrig, er vanskelig, særlig for de blant oss som strever mest. Dermed kommer vi dit, at den samfunnsklassen som trenger fellesskapsløsninger mest, er de samme som kan ende med å stemme dem vekk.

Mens Støre smiler mykt over en vaffel på instagram, symboliserer Trump, Simen Velle og høyrepartiene en form for hard protest mot systemet. Personlighetene bryter med de liberale verdiene som har dominert offentligheten de siste årene, og kontrasterer seg til samfunnets etablerte strukturer. De trer frem som emblemer på motstand, noen som på ekte skal ta oss imot, og kanskje enda viktigere: understreker at vi har det tøft, i motsetning til for godt. For de fleste trenger en trygghet i hverdagslivet, før de evner å kjempe andres saker.

Respondentene i undersøkelsen som har skapt overskrifter i norske medier den siste uken var få, anonyme, og skal ikke stemme ved valget i USA. Da er det lettere å slå seg løs uten å tenke over konsekvensene. Resultatet er oppsiktsvekkende, men jeg stiller meg likevel kritisk til en reell beundring av Trump og hans verdier. Målingen er mer sannsynlig et uttrykk for protest mot en svak venstreside, som for ofte oppleves med ideologisk tilknytning i kun symbolsk forstand, uten noe reell politisk kraft.