Hva skjedde med klimaet?
Det er på tide å legge Trump-snakken på hylla, og ta frem den godt bortgjemte klimadebatten.
Så var det klart for den store dagen. Donald Trumps gjeninntreden i Det hvite hus. Gjestelisten var lang, med mange statsledere invitert. Her fra bjerget var Jensemann selvfølgelig til stede. Og Ketil Solvik-Olsen. Rart, det der. En Trump garantert hadde invitert, om han hadde kjent ham, er Lars Monsen. Se for deg Trump skryte av Monsens strabasiøse turer: «He's the greatest survivor out there, the best. I believe he is a brilliant guy. No one has walked longer in the history of mankind, no one. He is amazing.»
Trumps hypotetiske fascinasjon for Lars Monsen er likevel ikke så langt unna hvordan han blir omtalt av nordmenn selv. Forrige helg så 800 000 nordmenn Norges manneste mann vandre rundt alene i Øvre Pasvik nasjonalpark. Nordmenn elsker virkelig å sitte inne og late som de er ute. Monsens nye prosjekt er å vise frem nasjonalparkene våre. Han er bekymret for hvordan det går med dem og hvordan klimaendringer påvirker norsk natur. Det er likevel en mindre bekymring per nå, all den tid Trump 2.0 står på trappene. Trump er overalt. Men hvor mye oppmerksomhet skal han egentlig få? Har vi ikke lært noe siden sist?
Mediestormen fra USA gjør at vi mister gangsyn på resten av verden rundt oss
I høst var dekningen enorm i alle medier, også Universitas. «Ville du ligget med en Trump velger?» kunne man lese den ene uken, en debatt om unge norske menns angivelige begeistring for ham en annen. Forrige semester var det hele ni debatt-innlegg bare i denne avisen om den kommende presidenten. Et blikk på vår egen debattspalte gir likevel et godt utsnitt av høstens mediebilde.
Det finnes selvfølgelig naturlige årsaker til det sterke engasjementet rundt det amerikanske valget og Trumps gjeninntreden i Det hvite hus. Jeg var og er fortsatt engasjert selv. Hva som skjer i USA er viktig for Norge, men ikke alt. Når noen får dominere mediebildet i den grad Trump og hans gode venn Elon Musk gjør, mister vi perspektivet på andre viktige hendelser. Mediestormen fra USA gjør at vi mister gangsyn på resten av verden rundt oss.
Jo mer vi konsumerer av sensasjonene fra USA, jo mer skriver avisene om dem. Desto mer fyrer vi opp under hele Trumps appell. Debatten følger deretter. Da gjør vi det vanskeligere for oss selv å fokusere på tingene som gjelder. Sakene som gjelder «nær deg», på vedumsk.
Og, hva skjedde med klimaet? Besøker man stedene Lars Monsen har brukt mye av sitt liv på å krysse, får man klimaendringene i sanntid. På Svalbard har det vært varmerekord tre år på rad for sommeren som helhet. Arktis varmes opp nesten fire ganger raskere enn resten av kloden. Saker som dette forsvinner i alt kaoset som skjer rundt. De forsvinner når mediene fokuserer på bygging av personer, istedenfor fokus på saker. Det var minimalt av saker i denne avisen som handlet om klimaet forrige semester. Og en haug om Trump. Igjen bruker jeg egen avis som eksempel, men den er representativ for den totale mangelen på dekning av klimasaker i det siste.
Når verden står i flammer, ryker fokus på klima først. Sånn er det i hvert fall for meg. Klima ryker ganske tidlig, hvis jeg virkelig må prioritere. Det trenger ikke være sånn. Trump får vi ikke gjort noe med. Diskusjon om viktige politiske saker, som miljøet, er annerledes. Det er tross alt valgår, diskusjonene kan få innflytelse.
Vi kan og bør hente inspirasjon fra Lars og hans turer. Fra hans tanker om hvordan han ser seg selv som en liten bit av den store naturen, og om hvordan vi skal bevare den. Det kan hjelpe oss med å beholde perspektivene, når verden rundt oss ikke klarer det.