Kan bli stemplet som ekstremister

– Nå vurderer myndighetene å kategorisere oss som ekstremistgruppe. Det forteller Nikita Kuchinsky og Aleksandra Guliaeva på 22 år, når journalistene besøker Universitas i redaksjonslokalene på Blindern.

Begge har måttet forlate familie og venner i Russland, fordi det ble for farlig å drive studentavisen Doxa i hjemlandet. Nå får de kanskje aldri dra hjem igjen.

Doxa stammer fra ordet «mening» på antikk gresk. Det står i stil med formålet til den nettbaserte avisen. I 2017 ble den dannet av en gruppe studenter ved Moscow’s Higher School of Economics (HSE).

Målet var å gi studentene et talerør i akademia, men avisen fikk brått en viktigere betydning. Fra å handle om filosofi og sosiologi, ble den til en plattform for å diskutere blant annet politivold og utbredt seksuell trakassering på campus.

– Professorer inngikk forhold med studenter, og ingen hadde skrevet om det tidligere. Det var naturlig at Doxa tok den rollen, sier Kuchinsky. Ifølge ham har universitetet nå fått rutiner for å håndtere seksuell trakassering. Det var Doxas første gjennomslag, før det tok en mørkere vending i 2019.

Truet av universitetet

Under valget til den lovgivende forsamlingen, dumaen, i Moskva i 2019, støttet Doxa studenter som deltok i opposisjonsprotestene mot myndighetene. Myndighetene hadde nektet å registrere flere uavhengige kandidater før lokalvalget. Blant demonstrantene var flere studenter og professorer, og det likte universitetet dårlig.

– Dekanen var kandidat i valget, og Doxa kritiserte henne. For å legge press på oss og demonstrantene, truet universitetet med utvisning, sier Kuchinsky.

Han forteller at flere studenter ble arrestert, og at redaksjonen startet en pengeinnsamling for å betale bøtene deres. I tillegg laget de frigjøringskampanjer og offentliggjorde navnene på de fengslede i et forsøk på å beskytte dem mot politivold.

– Studenter i Russland møter mye politisk motstand. Det var på denne tiden vi skjønte at vi var mer enn bare en studentavis.

Som en konsekvens av kritikken mot dekanen, myndighetene og den tydelige støtten til fengslede demonstranter, ville ikke universitetet lenger finansiere dem. Ei heller være assosiert med dem. Men det verste var ikke over.

Mer enn en studentavis

I 2021 ble fire av Doxas grunnleggere utsatt for angrep i hjemmet, fysisk vold og husarrest. Dette skjedde etter at de publiserte en video om at det er ulovlig for universitetene å straffe studenter for å delta i protester.

– Min partner er en av de fire grunnleggerne. Jeg tilbrakte et helt år med ham inne på et rom mens han var i husarrest, sier Guliaeva og legger til: – Vi giftet oss inne på rommet 13. desember det året han var i husarrest. 1312 er tallkoden for «all cops are bastards».

Siden har de flyktet fra Russland. Nå skriver redaksjonen saker i eksil – fra ulike steder i verden. Noen av journalistene er fortsatt i hjemlandet og skriver anonymt. Flere av kildene er også anonyme.

Det vurderer Kuchinsky som helt nødvendig i møte med sterk pressesensur.

– Bruk av anonymitet er viktig for journalistikken i flere autoritære regimer. I Russland kan du få alvorlige konsekvenser for å kalle krigen mot Ukraina en krig. Man kan bli bøtelagt, fengslet eller etterforsket for å stå frem, sier han.

I likhet med Doxa, er alle andre uavhengige medier blokkert i Russland. Ved bruk av telegram og VPN når de likevel flere hundretusener. Men nå er det ikke bare studentsaker som er på agendaen for Doxa.

– Vi kan knapt kalles en studentavis lenger. Majoriteten av sakene de skriver, omhandler krigen i Ukraina.

I tillegg dekker de flere internasjonale saker som de tror leserne i Russland ikke får fra andre medier. For eksempel protester i Iran, Usbekistan og Tajikistan.

– Vi prøver også å skrive om positive nyheter. Slovenia legaliserte nylig likekjønnet ekteskap. Vi håper det kan gi håp.

Kuchinsky tror Doxa er blitt en av de ledende uavhengige mediene i Russland. Likevel ser han og Guliaeva mørkt på fremtiden.

Føler seg ubrukelig

På slutten av fjoråret krevde den russiske politikeren Vasily Piskaryov at påtalemyndighetene skulle erkjenne Doxa som en ekstremistisk organisasjon. Dersom han får viljen sin, kan Doxa-journalistene blant annet risikere å få 15 år i fengsel.

– Jeg forventet ikke at det skulle gå så langt. Det gjør meg redd. Foreldrene mine er fortsatt i Russland, og alt jeg gjør kan få konsekvenser for dem, sier Guliaeva.

Hjemlengselen kommer ofte, og nå er det en sjanse for at hun aldri får dra hjem igjen.

– Jeg ringte mamma og sa at jeg var redd. Hun sa at hun er stolt av meg, og at det jeg gjør er viktig.

Guliaeva har ofte tvilt på om hun vil fortsette å skrive for Doxa. Opprinnelig ville hun bli filmkritiker.

– Jeg føler at jobben min er ubrukelig. Hva skal en tekst gjøre? Snart har krigen vart i ett år, og ingenting har endret seg på grunn av en tekst, sier hun.

– «Jobben min er ubrukelig», er en god overskrift, skyter Kuchinsky inn fra siden.

Han føler seg tryggest utenfor Russland, og tror dessuten ikke det vil være som å komme hjem hvis han returnerer til hjemlandet. Men i likhet med Guliaeva, har motivasjonen for å skrive saker vært svingende.

Han har reflektert mye over hva som er målet med å jobbe som journalist i et autoritært regime. Å potensielt påvirke myndighetene eller den pågående situasjonen, tror han ikke de har makt til. Han mener Doxa har en annen viktig funksjon.

– Det viktigste vi kan gjøre, er å støtte folk. Det er mange som er imot krigen. Vi kan støtte ukrainerne, de politiske fangene og minoritetsgruppene som må leve under regimet. For eksempel LHBTQ+ og transpersoner. Det er viktig at vi skriver saker for dem, sier han.

Vant Studentenes fredspris

Til tross for redsel og usikkerhet, har begge journalistene valgt å fortsette med arbeidet de gjør. Doxa vant nylig Studentenes fredspris 2023, og har kommet til Norge for å ta den imot.

Studentenes fredspris (SPP) deles ut i samarbeid med flere norske studentorganisasjoner. «De blir tildelt prisen for deres modige arbeid med å avsløre korrupsjon og seksuell trakassering ved universiteter, dokumentering av statlig forfølgelse, samt bekjempelse av desinformasjon fra myndighetene», heter det i pressemeldingen.

– Det er en ære å få denne prisen, og vi er veldig takknemlige. Dette validerer arbeidet vårt og gir oss et løft, sier Kuchinsky.

Under sitt korte opphold i Norge, har de allerede rukket å delta i panelsamtaler, intervjuer og møter. Begge er positivt overrasket over interessen de har blitt møtt med. I fremtiden håper de på å skrive flere saker på engelsk for å nå et enda bredere publikum.

– Det er viktig for oss å bruke plattformen vår for å formidle vårt viktigste budskap. Demokratiseringen av Russland kan ikke skje uten at Ukraina vinner krigen, sier Kuchinsky og legger til: – Vi ser ikke på oss selv som helter. Men kanskje det vi gjør kan føre til en endring. Vi håper det.