Delt om dødshjelp

Den siste uken har det pågått en debatt om dødshjelp i norske medier. Bakgrunnen er at forsker og Ap-politiker Henrik Thune i en kronikk i Aftenposten oppfordret norske politikere til å utrede selvbestemt assistert livsavslutning, en form for dødshjelp, for mentalt friske pasienter som lider av dødelig sykdom med kort forventet levetid. Som følge av kronikken har en rekke leger kastet seg inn i debatten. 

På medisinsk fakultet på UiO er derimot flere medisinsstudenter skeptiske til å prate med Universitas om dødshjelp. De rister kort på hodet, eller beskriver dødshjelp som en vanskelig problemstilling de ikke har særlig mye meninger om. 

Noen fremtidige leger tar seg likevel tid til å dele hvordan de stiller seg til å fasilitere for at dødssyke pasienter selv kan velge å avslutte livet sitt.

Legens rolle

– Det kan slå negativt ut over tid, i tilfeller hvor de pårørende aksepterer valget pasienten har tatt, men så i ettertid angrer, og kommer tilbake og anklager legen, sier medisinstudent Reda Naser. Han forteller at han i utgangspunktet er skeptisk til å legalisere dødshjelp i Norge. Han peker blant annet på at helsepersonell kan utsettes for et større press enn hva de allerede står i.

Medisinsstudent Emilie Bolme Haugen forteller at hennes erfaring er at pasientens opplevelse er i fokus i diskusjoner på studiet, når vi spør henne hva hun tenker om legens rolle i å tilby dødshjelp.

 – En sjelden gang kommer det opp store spørsmål om liv og død, men gjerne fra pasientens perspektiv, ikke hvilken posisjon vi som leger står i. Det kan jeg kanskje ta opp i kollokvien min nå, sier hun. 

Mens Haugen forteller at de så langt ikke har snakket noe særlig om dødshjelp på studiet, har Naser nettopp skrevet en tekst om temaet.

– Vi delte dødshjelp opp i ulike kategorier, og skilte mellom frivillig og ikke frivillig, og passiv og aktiv dødshjelp. 

Lite undervisning om dødshjelp

Leder ved senter for medisinsk etikk ved UiO, Morten Magelssen, forteller at han har undervist mye om spørsmål i etikk ved livets slutt. 

– Det utfordrende er at det bare er satt av én time til det store og viktige spørsmålet om dødshjelp, skriver han på e-post til Universitas. 

Han underviste om dødshjelp for medisinstudentene fram til for et par år siden. 

– Vi brukte timen på de sentrale argumentene for og imot legalisering av dødshjelp i Norge, hvordan det er satt i system i Nederland og Oregon, og på definisjoner og grenseoppganger. 

Flertall av medisinsstudenter er mot 

Ifølge tall fra 2023 er et flertall av den norske befolkningen for dødshjelp. Den norske legeforening er imidlertid imot. Den eneste studien som er gjort på medisinstudenters syn på dødshjelp, ble publisert i 2013. Der kommer det frem at et flertall er imot å legalisere både eutanasi og assistert selvmord i Norge. 

Studien viser at en betraktelig mindre andel medisinsstudenter er for begge deler, enn befolkningen for øvrig. 

Emilie Bolme Haugen og Reda Naser forstår argumentene på begge sider.

– Det er et veldig stort valg å ta, og jeg har jo aldri vært i en posisjon hvor jeg skal vurdere det. Jeg er fullt klar over at det er mange etiske spørsmål knyttet til aktiv dødshjelp, hvem som skal hjelpe og få hjelp, og om det skaper et press innenfor helsetjenesten. Men så langt har jeg tenkt at det er positivt at pasienter har muligheten, forklarer Haugen.

Komplisert

Reda Naser understreker at han synes det er et komplisert tema.

– Hvis man legaliserer aktiv dødshjelp kan man påføre pasientene et press. Det kan hende de ikke vil være en byrde for familiene sine, eller for samfunnet generelt. På den andre siden ser jeg at det finnes tilfeller hvor det beste for samfunnet, familien og pasienten selv er å tillate aktiv dødshjelp, poengterer han.

Emilie Bolme Haugen understreker at hun ikke har reflektert særlig mye rundt temaet, men i utgangspunktet er for å tillate dødshjelp. 

– Hvis man føler at det er det eneste riktig for en selv, så tenker jeg det er fint å kunne ha det alternativet som pasient, sier hun.