Åsjordet, endestasjonen

Eksamen er litt som døden. Du vet at den kommer en dag. Det finnes ingen vei utenom, du kan ikke slippe unna. Mye usikkerhet, nervøsitet, kanskje til og med frykt, du vet ikke helt hva du har i vente. Mange gruer seg. Noen er kanskje litt nysgjerrige. Noen synes ventetiden er det verste, de vil helst bare få det overstått. Uansett innstilling er din skjebne den samme. 

Vi skal alle gjennom. Men det er lov å håpe på noe lysere i vente på andre siden. At det finnes nåde, at man ikke dømmes så hardt. At man skal få lønn for strevet. Det er slikt som gjør folk religiøse. For min del håper jeg bare på det samme som alle andre: la meg føle meg nogenlunde klar når dagen kommer, og la det gå relativt fort og smertefritt. Amen.