Vår tids «rasisme»

På kommentarplass 6. desember avviser King Ho Wong radikal kjønnskvotering som «systematisk diskriminering». Det gjør han selvfølgelig helt rett i. Men han fortsetter slik: «Vi endrer ikke holdninger med kvotering, og er ikke det holdningene til disse hvite gamle gubbene som er hovedutfordringen? De skaper glasstak, lukkede nettverk og stillinger som etterspør kompetanse skreddersydd menn». Mot slutten av artikkelen gjentas omkvedet «disse gamle gubbene».

Med sin stigmatisering av «gamle» personer bidrar Wong til ytterligere å utbre en av vårt samfunns mest utbredte fordommer, forakten for personer i en bestemt, fortrinnsvis høy alder. Wong tillegger de «gamle gubbene» holdninger som han selv misliker. Dette er en type primitiv generalisering av mennesker – her altså på bakgrunn av alder. En slik diskriminering kan karakteriseres som «ageisme» eller «alderisme», og representerer i mine øyne en trussel mot en åpen og saklig samfunnsdebatt. Det er åpenbart blitt legitimt å avfeie meningsmotstandere som «gamle gubber», gjerne med tilføyelser som «sure» eller «gretne». Resultatet blir en forsøpling av offentlig diskusjon og et samfunn preget av en fullstendig unødvendig polarisering mellom generasjonene.

Tiden er overmoden for å ta et oppgjør med fenomenet «ageisme» som nå også har gjort sin heslige entré i landets største studentavis. De som fremmer fordommer mot eldre, burde få øynene opp for den nærmest systematiske diskrimineringen som faktisk foregår i dagens offentlighet. Personer over den første ungdom risikerer allerede i utgangspunktet å bli frakjent relevant kompetanse og innsikt. Eldre som ytrer seg i samfunnsdebatten, kan fort oppleve å bli stigmatisert på grunn av sin alder alene. Antall leveår vektlegges mer enn argumentativ substans. Denne konstante aldersdiskrimineringen er sammenlignbar med rasisme, og må bekjempes.