En pyskolog med ett ess i ermet

Lizzy (Elise) Reiersøl Bjerke (28) finner frem en koffert fylt med sminke, kostymer og annet utstyr med omhu. Bjerke studerer psykologi ved Universitetet i Oslo, og må som mange andre studenter jobbe ved siden av studiet. Men istedenfor å lage kaffe eller selge bakevarer, har koffertens innhold blitt inngangen til en uvanlig sidejobb. For mange er begrepet «drag» uløselig knyttet til menn med overdreven sminke og tydelige kvinneformer som lip-syncer til musikk – altså drag queens.

For Bjerke er ikke målet å finne sin indre dronning. Han er drag king.

Vil formidle psykologi på scenen

– Tror du det er mange psykologer som driver med drag ved siden av jobb ?

– Jeg vet ikke om noen, men det er jo mulig? Hvis det er noen som er psykolog og drag-artist som leser dette må de ta kontakt. Det hadde vært hyggelig å ta en prat!

Bjerke har lenge hatt lyst til å lage et nummer som er inspirert av psykologi, men det er ikke så enkelt å formidle faget til publikum på denne måten. 

– Mange forbinder det kanskje med Freud eller disse blekk-testene, så jeg har ikke funnet ut hvordan jeg skal gjøre det enda, sier han.

– Går litt hånd i hånd

Han begynte med drama og teater i tenårene, og fortsatte med det på både videregående og folkehøgskole. I tillegg startet han på en bachelor i musikkteater. Selv om drømmen er litt anderledes i dag, får han bruk for erfaringen i psykologistudiet.

– Psykologi går hånd i hånd med drama og teater på mange måter. Det handler om å kunne sette seg inn i hvordan andre mennesker har det. 

Drag queens, kings, things og creatures

I både USA og Europa opplever både transpersoner og personer som driver med drag diskriminering. Konservative hevder blant annet at drag kan være farlig for barn. I Tennessee kan drag artister risikere ti år i fengsel og å måtte registrere seg som seksualforbrytere dersom det er barn under 15 år til stede på et show. 

I en undersøkelse fra «European Union Agency for Fundamental Rights» (2020) rapporterer en av fem transpersoner at de har opplevd fysisk eller seksuelt overgrep. Bjerke forteller at det er viktig å skille mellom cross-dressing og drag, og at man ikke må anta at alle som driver med drag er trans. – Vi som både er trans og driver med drag er en minoritet i miljøet, men det blir flere av oss etterhvert.. Alle kan gjøre drag, forteller Bjerke. 

– Du har gjort drag! 

Drag har vært historisk viktig for det skeive miljøet, hvor det å bryte med kjønnsstereotypier har gått igjen som en del av kampen. Bjerke presiserer at drag hovedsakelig er en kunstform.

– Drag er det man gjør det til. Det er ikke bare drag kings eller queens, det kan også være drag things, creatures eller aliens for eksempel, fortsetter han.

Bjerke ble introdusert for drag gjennom teaterinstruktør og drag-artist Remi Johansen Hovda (Nabi Yeon Geisha) i midten av tenårene. Hovda er dragartist, universetslektor og faglig ansvarlig for emnet «kunsten å dragge».på OsloMet. I 2023 vant han Scenekunstbrukets gulljervpris for årets nykommer 

– Det å føre drag inn i akademia, gjør også at det kan få en sterkere status rent kunstnerisk og som fenomen, at det kan bli tatt mer på alvor, sa Hovda til Universitas om oppstarten av emnet i 2022. 

Det skulle gå flere år før Bjerke viste Hovda et klassebilde hvor de hadde gjort en «gender bend» for gøy. En gender bend er når en person kler seg ut, og presenterer seg på en måte som går mot samfunnets forventninger til kjønn.

– Det var kult å prøve med contouring, legge på skjegg og finne frem maskulinitet i uttrykket mitt. Da jeg viste bildet til Hovda, sa han «du har gjort drag!», sier han og legger til:

– Dette var noen år før jeg fant ut noe om meg selv med tanke på seksualitet og kjønn.

Noe helt annet

Det endte med at Bjerke var med på det maskuline dragshowet «Bois night» som Vince Velvet. Showet ble startet av Katinka Stensgaard (Elektra Puzzz), som en del av hennes masteroppgave. Stensgaard la merke til at det ikke fantes like mange arenaer for dem som ville utforske maskulinitet i drag.

– Normen i drag-miljøet er feminin drag, som regel utført av cis-menn. Det er ikke alltid at det blir tilrettelagt for kings, og disse konseptene har bidratt til at de som er nysgjerrige på maskulin drag får en ramme hvor de kan drive med akkurat det, forteller Stensgaard. 

I dag er hun rektor på Oslo dragskole og mener det er viktig at drag er en arena hvor alle kan utforske drag som kunstform. 

– Jeg fokuserte på hva man kan oppleve når man utforsker maskulin drag. Da så jeg at det var et behov for et sted hvor man kan teste ut ting scenen. Dette var også viktig fordi det generelt var lite drag kinging, forteller Stensgaard.

Drag + slam poesi = sant

I dag er Bjerke er en del av drag-huset «Drag Slam Poesi», som er akkurat det du tror. En kombinasjon av slam poesi og drag. Huset består av både drag kings og queens, slam poeter og dansere. 

Grunnlinjen er at det skal være åpenhet for alt. Det er en arena hvor man kan ta opp både politikk og kunst. 

– Jeg har ikke turt å gjøre slam poesi enda. Noen gjør bare det, mens noen gjør begge deler. Det er en åpen scene for scenekunst innenfor samme sfære, men det er noe annet enn et vanlig drag-show.

Drag Slam Poesi har gjort mye forskjellig siden oppstart. De har faste show på Salt, men har også vært med på Oslo Drag Festival, Wunderkammer og poesifesten «Brøler og bris».

– Viktig med mangfold

Bjerke ser på det som positivt at han er litt annerledes enn den gjengse psykologistudent. Det vil komme godt med i arbeidet som psykolog. Kjønnsidentitet for eksempel er noe han mener er underforsket. 

– Jeg har tenkt mye på å skrive om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk på hovedoppgaven, det synes jeg er spennende. Jeg er ikke-binær selv, og det er også en av grunnene til at drag har vært så gøy for meg. 

– Er det viktig at vi har psykologer som driver med ting litt utenom det vanlige? 

– Det er kjempeviktig. Noe av det som har mest å si for effekten av behandling er alliansen mellom klient og terapeut. Da er det viktig at vi har mangfold hos psykologer.