Studentaktivist risikerer utvisning

Verden over har studenter samlet seg på campus for å markere sin støtte til Palestina. En ny rapport fra SAIH (Studentene og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) viser at studentaktivister møter økende motstand fra både universitetsledelse og myndigheter. I mange tilfeller blir politiet involvert, og studenter trues med intern straffeforfølgelse. 

– Det har blitt stadig tydeligere at aktivisme knebles, spesielt under det pågående folkemordet på palestinere. Vi har sett et kollektivt, globalt engasjement der studenter har demonstrert og deretter risikerer å ikke få fullført studiene sine på grunn av universitetenes sanksjoner, sier Selma Bratberg, leder av SAIH, i en pressemelding.

Krever akademisk boikott

I Frankrike har studenter arrangert flere propalestinske demonstrasjoner. Anna Dordisdatter Malkenes er student ved Sciences Po i Menton og har deltatt på alle. Under en av demonstrasjonene i mai blokkerte de en av universitetets innganger. Planen var å boikotte dagens eksamener. Demonstrantene oppfordret alle til å delta, i en e-post sendt til studenter på campus

– Vi krever at de har åpen dialog om økonomiske og akademiske tilknytninger til Israel med studentene og at de bruker riktig språk når de uttaler seg om det som skjer i både Palestina og Libanon, sier Malkenes til Universitas.

– De skal ikke være partiske.

Disiplinærsak

To måneder etter demonstrasjonen fikk Malkenes beskjed om at det var opprettet disiplinærsak mot henne. Saken grunnlegges i brudd på to av universitetets internregler for «Individuell frihet» og «Respekt for personer og eiendom».

– I sommerferien begynte det å tikke inn meldinger fra medstudenter som hadde vært med. De lurte på om det gikk bra. I innboksen på skole-emailen lå det en e-post fra administrasjonen i Paris. Det var opprettet disiplinærsak mot meg, forteller Malkenes.

I etterkant av demonstrasjonen ble totalt ni studenter identifisert. Universitetet har opprettet disiplinærsaker mot alle.

Til Klassekampen skrev Sciences Po i en e-post at studentene har brutt interne reguleringer ved å hindre vanlig drift av universitetet, ved å forstyrre eksamensavvikling. Videre sa de at saken ligger hos universitetets disiplinærseksjon, noe som er i tråd med den franske utdanningslovgivningen. Den forbyr nemlig blokkader.

Konkret anklages studentene for brudd på artikkel to og tre i universitetets interne reglement. Artiklene dreier seg om henholdsvis individuell frihet og respekt for personer og eiendom. Hovedsakelig hevder universitetet at demonstrantene har hindret gjennomføring av eksamen, i tillegg til å hindre studenter og ansatte adgang til deler av campus.

Risikerer utvisning

Det eneste Malkenes er enig i, er at hun var til stede under demonstrasjonen. Ifølge henne var det ingen studenter som ble hindret til å delta på hverken undervisning eller eksamen.

– Kunne dere gjort annerledes i måten dere demonstrerte på?

– Vi gjorde det på standard fransk måte. Vi hadde konkrete krav og gjennomførte en såkalt sit-in. Vi har gjort det i andre saker tidligere uten at det var et problem, og fått gjennomslag, svarer Malkenes.

– Men det virker som at når det handler om Israel og Palestina, er alt helt annerledes.

Nå venter Malkenes og åtte andre på en avgjørelse. Alle har skaffet seg advokat og har møter for å holde hverandre oppdatert.

– Jeg har levert min vitneforklaring til den interne juryen og venter nå på svar. Det virker som at det er gunstig for universitetet å la saken gå så lenge som mulig, slik at vi ikke skal arrangere flere demonstrasjoner. Men det er slitsomt å vente, forteller Malkenes.

I verste fall risikerer Malkenes utvisning.

Intern straffeforfølgelse

SAIH utga i oktober rapporten «Activism Under Attack». Der beskrives fenomenet «lawfare» – en juridisk strategi hvor universiteter truer med akademiske konsekvenser som stryk, suspensjon eller utvisning for å hindre aktivisme.

I tillegg til å bryte opp flere av demonstrasjonene med hjelp fra politiet, har Sciences Po endret på internreglementet. Ifølge Malkenes er politiske forsamlinger nå blitt forbudt på universitetets områder. Malkenes er svært skeptisk til det nye reglementet:

– Det å ikke la studenter markere seg politisk er et direkte brudd på ytringsfriheten. Det har også studentorganisasjonen ved Sciences Po anklaget dem for.

I universitetets interne reglement fra oktober 2024 står det i innledningen at det skal fungere som et rammeverk for hvordan studenter kan utøve blant annet politiske aktiviteter. Det kommer også frem at å engasjere seg i politikk, studentforeninger og samfunnsaktiviteter er selve kjernen i Sciences Pos pedagogiske tilnærming.

I samme reglement kommer det fram at studenter og grupperinger kan arrangere møter og samlinger med autorisasjon. En forespørsel om autorisasjon må inneholde navn på initiativet eller foreningen, beskrivelse av arrangementet, planlagte bidragsytere og forventet antall deltakere.

Så vidt Universitas kan lese er det ingen restriksjoner for politiske forsamlinger, men om studentforsamlingen ikke faller inn i reglementets definerte foreningskategorier, eller om forsamlingen anses å være til hinder for gjennomføring av undervisning, vil det ikke være lov med møter eller arrangementer. 

– Et politisk spill

– Disiplinærsaken mot meg kom på ordre fra Sciences Pos President i Paris, som ba min rektor plukke ut studenter, sier Malkenes. Hun anklager universitetet for å bruke studieretten hennes i et politisk spill.

Også på campuset i Paris har det vært arrangert propalestinske demonstrasjoner. Nyhetskanalen France24 skrev i april at studentene i Paris okkuperte sentrale bygninger på campus. Selv om noen forlot demonstrasjonen selv, ble mange fjernet med politimakt.

Det skapte også debatt da en student som er medlem av en jødisk studentforening hevdet å bli nektet adgang på bakgrunn av å være pro-Israel, ifølge det amerikanske magasinet The Nation.

Situasjonen brakte alumn og daværende statsminister Gabriel Attal og utdanningsminister Sylvie Retailleau på banen.

– Jeg vil aldri la et fransk universitet bli talerør for en nordamerikansk ideologi som under dekke av modernitet fremmer intoleranse, avviser debatt og begrenser ytringsfriheten, sa Attal i et møte med Sciences Po’s styre.

I samme artikkel skriver magasinet at studenten ble nektet adgang fordi vedkommende skal ha trakassert andre studenter, ikke på grunn av politiske meninger. Fire studenter som deltok på en pro-Palestinsk demonstrasjon i Paris skal også ha blitt nektet adgang på campus på ubestemt tid i høst, melder avisen Le Monde. Disse studentene har tatt saken videre til den franske forvaltningsdomstolen.

Ifølge Malkenes er det viktig for universitetet at slike demonstrasjoner hindres, fordi det kan påvirke økonomisk støtte fra private investorer.

– Universitetet får økonomisk støtte fra private investorer, mange av dem er pro-Israel.

De truer med å trekke denne fra universitetet på ubestemt tid for å presse fram sanksjonering av propalestinske studenter, mener Malkenes.

Sciences Po har ikke svart på kritikken. 

Anklages for terrorisme 

– At universiteter driver med intern straffeforfølgelse, er betenkelig og kritikkverdig. Det kan virke avskrekkende for studentene dersom man vet at det er risiko for å bli utvist og miste studieplassen sin.

Det sier Arne Johan Vetlesen. Han er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Også han peker på en negativ utvikling i håndteringen av aktivisme. Han mener man kan se en kriminalisering av aksjonsformene med stadig strengere straffer.

– Flere protester regnes i dag som en form for terrorisme, og håndteres deretter. Når aktivistene ses på som terrorister, kan rettsvesenet behandle dem på en annen måte, forteller han.

Vetlesen legger til grunn at det er tegn til at også fredelige klimademonstrasjoner slås hardere ned enn tidligere. Konflikten mellom Israel og Palestina utløser enda sterkere reaksjoner.

– Ofte blir propalestinske demonstranter beskyldt for anti-semittisme. Det blir et vanskelig skille mellom kritikk av staten, og det gjør det mer utfordrende for dem som fremmer kritikken, forteller Vetlesen. Videre mener han at studenter er en utsatt gruppe:

– Studenter er nok lettere å stigmatisere. Det er nok enklere for myndighetene å fremstille studenter som mer annerledes enn folk flest for å slå hardt ned på for eksempel demonstrasjoner.

Lang ventetid 

Da Malkenes returnerte til Menton i høst, kjente hun at stemningen på campus var tung. Selv med nye internregler var det viktig for henne og medstudentene å fortsette å stille krav. Hun har ikke hørt noe om den pågående disiplinærsaken siden juli.

– Vi hadde en sit-in i oktober for å markere årsdagen for Israels blokade av Gaza. Da ble vi truet med enda flere disiplinærsaker grunnet de nye internreglene.

Malkenes forteller at hun ikke er redd, fordi saken er så viktig. Likevel er situasjonen ubehagelig.

– Det er ubehagelig at forelesere jeg aldri har møtt plutselig kan navnet mitt. Jeg er litt forsiktig på hvor jeg går for å unngå campusdirektøren, som identifiserte meg i en e-post.

– Hva gjør du om du blir utvist?

– Det er noe jeg må snakke om med advokaten min og de andre som venter på svar. Men det kan godt hende vi følger eksemplet til studentene i Paris og går rettens vei.

Universitas har forsøkt å komme i kontakt med Sciences Po. De har ikke svart på våre henvendelser.