Lyrikk for alle vinder

I Joakim Kjørsviks haikudiktsamling År og Dag geleides leseren gjennom de fire årstidenes kretsløp, fortalt gjennom små øyeblikksbilder som minner om fotografier. Under rammefortellingen om den ene måneden som avløser den neste, forteller diktene samtidig mye om byen og ikke minst menneskene, som iblant kan skimtes forkledd som trær, dyr eller vind. Like ofte besjeler Kjørsvik naturen slik at den fremtrer i menneskelige termer. I dette skjæringspunktet mellom mennesket og deres nærliggende natur skaper Kjørsvik noen litterære høydepunkter med vittige og vakre bilder. Samtidig går snedige ordspill og ironiske vendinger litt for ofte på bekostning av inderligheten, som med fordel kunne gitt leseren mer rom for ettertanke.

Dessverre springer År og Dag litt viljeløst i forskjellige retninger som gjør at det blir vanskelig å spore en oppbyggelig, narrativ ambisjon. Gjennom en femhundresiders krattskog av lyrikk blir diktene derfor noen ganger stående litt vel platte. Det skal sies at det også er mye fint, blant annet i form av naturbesjelinger som fremkaller barnets nysgjerrige og uskyldige blikk på verden. Da er det synd at de ofte drukner litt blant alle de løse trådene. En delvis tilbakevendende tematikk er desimering av naturområder, som når dikter-jeget returnerer til hjembyen Ålesund hvor det viser seg at skogholtet der han vokste opp er asfaltert over. Likevel er dette så sporadisk utforsket at det ikke er nok til å rokke ved helheten. De mange avstikkerne og det fotografiske fokuset på de korte øyeblikkene kunne tjent godt på tydeligere, organiserende holdepunkter. Siste tredjedel av samlingen, som befinner seg utenfor kalenderårsdiktene, er løst forbundet med det foregående. Kjørsvik legger her an en mer introspektiv tone i ymse dikt organisert under mellomtitler, deriblant «Glasset». Som tittelen antyder, handler diktene om en drankers tilbakefall til flaska. Dette er et av de svakere partiene, hvor det males et klisjéfullt bilde av en fordrukken poet som står i et edgy motsetningsforhold til den borgerlige orden, samtidig som han leser Brecht på trikken. «Bundet av normal- / kontrakten drikker jeg vin / en tidlig morgen». Eller: «Oktoberkveld / Rødvinsflekker i / boka om avhengighet». Sett bort ifra dette er barene, i både «Glasset» og «Lambertseter Kro», sentrum for åpningen av et metaforisk univers hvor barlivets fuktighet får flere lag: gatene blir elver, drankerne fisker og barene små akvarier. Sammen med påfallende livlige replikker fungerer metaforikken slående godt for å beskrive det lille økosystemet i utelivet.

Alt i alt rommer Kjørsviks haikumemoarer på sitt beste et skarpt blikk som tar øyeblikket på alvor, med refleksjoner omkring de forskjelligste ting et år kan romme – naturen, byen, menneskene, og ikke minst et akvariumsaktig liv i Oslos bruneste puber og avkroker. Til tross for en noe uklar visjon gjør diktene ofte mye på små flater, om både stort og smått. Slik sett fungerer År og Dag som et fint reisefølge gjennom uåret.