Digitale kompendier for framtida

Hva i all verden er det Kopinor driver med nå? Etter toppoppslaget i Universitas 13. april, der blant annet stortingsrepresentant Aksel Hagen gir til beste sin tolkning av Kopinors planer, er det på tide med en litt bredere beskrivelse av vår planlagte kompendietjeneste.

Kopinor utvikler en nettbasert tjeneste for kompendier fordi vi tar sektorens behov på alvor. En undersøkelse Universitets- og høgskolerådet og Kopinor gjorde i 2008 viste at studenter, forskere og lærere ønsker lettere tilgang til sammensatte undervisningsprodukter av høy kvalitet, levert i fleksible digitale formater uten kopisperre, så raskt og rimelig som mulig.

Ikke noe lite behov å skulle tilfredsstille, men kompendieløsningen vil langt på vei innfri dette. Målet er et attraktivt verktøy å ta i bruk både for studenter og ansatte.

Kopinors hovedoppgave – uansett sektor – er å tilby tilgang til åndsverk på en lovlig og enkel måte, samtidig som rettighetshaverne blir betalt. Og kompendier koster penger. Det dreier seg om publiserte artikler eller utdrag fra bøker, der både forfattere og forlag har foretatt betydelige investeringer. Likevel vil vår nye digitale løsning bidra til lavere kostnader: Produksjonskostnadene reduseres, og enklere administrasjon gir lavere kostnader for institusjonene. Problemet med makulatur vil falle bort, og overgang til digitale kompendier vil totalt sett innebære en vesentlig miljøgevinst.

Hvem skal så betale? Kopinor har i dag avtaler med det enkelte lærested. Siden vi lisensierer innholdet etter spesialbestemmelser i åndsverkloven, må vi også i framtiden forholde oss til institusjonene som kunder. Den endelige fordelingen av betaling vil imidlertid bli avgjort på den enkelte høgskole eller universitet. Som i dag vil sikkert ulike institusjoner velge ulike modeller.

Hvis man hadde tenkt seg digitale kompendier i alminnelig salg, ville flere av fordelene forsvinne: Kostnadene til distribusjon ville blitt høyere, og nødvendige kopisperrer eller andre tilgangssystemer (DRM) ville ha gjort systemet komplisert og kostbart. Nå vil i stedet institusjonen bli fakturert basert på avtalt sidepris, antall sider og antall studenter på de enkelte kurs. Slik får vi en enkel og lite kostnadskrevende distribusjon, noe som vil komme både institusjonene og studentene til gode.

Nettløsningen er under utvikling og vil ikke bli tatt i bruk før en ny rammeavtale er på plass mellom UHR og Kopinor. I tiden framover vil det bli rikelig anledning til å ta opp ulike spørsmål, for eksempel hensynet til tilrettelagt litteratur (bl.a. lydfiler for synshemmede studenter) eller hvordan man skal unngå dobbeltbetaling f. eks. når studenter ønsker å ta et kurs om igjen. Slike spørsmål lar seg løse.

Fortsett debatten på universitas.no